NOx-fond kan være modell for miljøkutt

– Jeg har ikke noe religiøst forhold til virkemidler. Vi ser at NOx-fondet har fått fart på arbeidet med å kutte Nox-utslipp, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad. Han deltok på NOx-fondets seminar ”Fond som virkemiddel for utslippskutt" som ble arrangert i Oslo tirsdag.

Mest effektivt

NOx-fondet ble opprette i 2008 i forbindelse med innføring av Nox-avgift. 14 næringslivsorganisasjoner ble med i en frivillig ordning der en redusert avgift betales inn til et fond. Alle medlemmene kan søke om støtte fra fondet til reelle tiltak som reduserer utslippene. Norge har forpliktet seg til å kutte de årlige utslipp av NOx til å være maksimalt 98.000 tonn innen utgangen av 2011.

Haltbrekken tror Norge langt på vei klarer målene som en direkte følge av NOx-fondet.

– NOx-fondet har fått fart i arbeidet med å kutte utslippene. Det er mye mer effektivt enn å kjøpe klimakvoter som skal gå til usikre tiltak i andre land. Det burde være mulig å få til fondsløsninger på andre utslippsområder også, sier Haltbrekken.

Oppfordrer til videre bruk

NOx-fondets styreleder, Erling Øverland, mener også at fondet er en suksess som med fordel kan overføres til andre utslippsfelt. Det vil gi bedre effekt enn om avgiften går inn i det store sluket til finansdepartementet.

– Finansministeren er ute etter pengene som betales inn i NOx-fondet. Vi må vise at disse modellene fungerer, at vi kan bruke pengene til å oppnå reelle kutt. Vi har vist at det er mulig å få til det næringslivet i utgangspunktet mente var uoppnåelig. Men det har virket. Jeg vil oppfordre til å bruke fond videre, sier Øverland.

Handle lokalt

Han er overbevist om at fondet har hatt tre positive effekter i forhold til om avgiften hadde gått til statskassen:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

1. Reduksjonene er blitt mye større
2. Kostnadene for å oppnå kuttene har vært lavere
3. Fondet har bidratt mye til teknologiutvikling

Øverland trekker konklusjonen:

– Vi skal tenke langsiktig og globalt, men vi skal handle kortsiktig og lokalt.

Medlemsbedriftene i ordningen betaler ikke ordinær avgift på 16 kroner, men fire kroner til fondet. Alle de rundt 600 bedriftene som bidrar, kan søke om støtte til NOx-reduserende tiltak. Potten er på 1, 8 milliarder kroner. Rundt 80 prosent av bidragene og tiltakene kommer fra shipping. Mange tiltak er også gjort innen landbasert industri og offshoreindustrien.

436 tilsagn

Fondet har siden 2008 mottatt 544 søknader, og gitt tilsagn til 436. Noen søknader er trukket, og noen er ikke godkjent.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor

– Det er overraskende få dårlige eller nesten useriøse søknader. Vi bruker Veritas som faginstans for å kontrollere at tiltakene kan fungere, sier daglig leder i fondet, Geir Høibye.

Innen utløpet av 2011 vil 431 prosjekter ha kuttet norske utslipp med 20.000 tonn NOx. Likevel sliter Norge med å nå målene. De største utslippskildene er biltrafikk og oppvarming av boliger og andre bygg.

Best alene

Framtiden til fondet skal avgjøres i løpet av året.

– Det skal forhandles med myndighetene og så må ESA godkjenne en eventuell forlengelse av ordningen.

Petter Haas Brubakk fra Næringslivets Hovedorganisasjon er overrasket over at Nox-fondet har fungert så godt.

– Vi var skeptiske, men nå er all tvil feid til side. Det eneste som er synd, er at statskassen går glipp av mye penger, sier Brubakk med et smil. Han er sikker på at avgiftene ville vært høyere og veien til utslippsmålet ville vært mye vanskeligere å nå om tiltakene skulle betales over statskassen.