Hvis ikke de ledige frekvensene etter det analoge bakkenettet reserveres for digital-TV, vil flere hundre tusen nordmenn om noen år kun ha mulighet til å se NRK.
Og lisensen blir attpåtil høyere.
Slik skremmer NRK politikerne, og sikkert en hel del TV-seere, i sin høringsuttalelse om bruken av den såkalte "digitale dividende" – de ledige frekvensene som snart enten deles ut eller auksjoneres bort til nye formål.
Les også:
For trangt for HD-TV
Forbrukerne forventer HD-TV i det allerede trange digitale bakkenettet, noe som skaper hodebry for TV-bransjen, representert ved Norges Televisjon (NTV) – som igjen er eid av NRK, TV 2 og Telenor.
Les også: Bakkenettet for trangt for HD
En mulig fluktrute fra plassmangelen, er naturligvis frekvensene som blir ledige etter slokkingen av det analoge bakkenettet for TV.
Når både Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), uavhengige instanser og en stadig mer samlet telekombransje skriker etter å reservere frekvensene til mobilt bredbånd i stedet, rasler NRK med sablene for alvor.
– Vi kan bli alene
Flere hundre tusen mennesker i Norge har ikke noe alternativ til bakkenettet, mener NRK.
Og uten nok plass til HD, vil de seerne som har alternativer, gradvis flytte over på andre plattformer, argumenterer statskanalen i høringsuttalelsen. Før det fortsetter:
"Muligheten for kommersiell drift vil over tid kunne falle bort. Betal-TV-operatørene vil falle fra, og bakkenettets nedslagsfelt vil kunne bli avgrenset til nordmenn bosatt i satellittskygger. Med en slik utvikling vil en relativt stor befolkningsgruppe ikke kunne motta andre TV-kanaler enn NRKs," står det i brevet, som er undertegnet kringkastingssjefen selv, Hans-Tore Bjerkaas.
Les også:
Og folk flest må kanskje også svi gjennom høyere lisens:
"Dersom NRK en gang i framtiden skulle bli alene i bakkenettet, vil NRK måtte bære kostnaden for infrastrukturen. Konsekvensen blir en dramatisk økning av NRKs distribusjonskostnader," heter det i brevet.
TV mot "resten"
TV-aktørene går altså hardt ut, men det gjør også bredbåndsfolket. "Alle" har tilsynelatende en klar og velbegrunnet oppfatning om hva de gullkantede frekvensene bør brukes til.
Les også:
Men flertallet av høringsdeltakerne, også dem uten de mest åpenbare økonomiske motivene, heller mot å bruke frekvensene til noe annet enn TV: Enten utbygging av mobilt bredbånd, eller rett og slett å spare på frekvensene som såkalt "innovasjonsreserve", slik det gjøres i Danmark.
Telenor, med sin eierandel i NTV, havner i kryssilden mellom mobilt bredbånd og TV - og forholder seg relativt nøytral.
En ellers samlet telekombransje ser derimot store gevinster i å kunne bygge ut mobilt bredbånd med tilnærmet full nasjonal dekning til en rimelig pris. Også fornyingsminister Heidi Grande Røys og hennes FAD støtter denne tanken.
– Se til EU
At mye står på spill, kan man se bare av papirmengden på de nesten 40 høringsuttalelsene som kom inn før fristen gikk ut ved månedsskiftet.
IKT-Norges prosjektleder Torgeir Waterhouse mener det er vanskelig å se hvordan noen kan mene at mer TV er den mest samfunnsnyttige måten å utnytte frekvensene på.
Et viktig tilleggspoeng for IKT-Norge, og flere andre, er også hensynet til EUs forsøk på å harmonisere frekvensbruken over landegrensene (se faktaboks), opplyser han til Teknisk Ukeblad.
– Dette er et område der vi rett og slett ikke har råd til å gå alene, sier Waterhouse.
Krever mer utredning
Waterhouse mener mobilt bredbånd ikke er godt nok utredet sammenlignet med TV-bransjens behov i myndighetenes høringsforslag.
– Forslaget favoriserer ikke TV. Men TV-siden er viet for stor oppmerksomhet. Dette er en så viktig sak at den kanskje bør opp for Stortinget. Går dette for fort, risikerer vi at feil beslutning blir tatt fordi diskusjonen blir en obskur, teknisk greie. Mulighetene for næringsutvikling i distriktene med mobilt bredbånd, er for eksempel lite omtalt, sier Waterhouse.
Kan bli egen stortingsmelding
Avdelingsdirektør Jørn Ringslund i Samferdselsdepartementet er mannen som har fått høringsuttalelsene i fanget.
Han kan ikke utelukke at temaet kan bli en stortingsmelding til slutt. Men han vil ikke hinte i den retning heller.
– Det er en betydelig høringsmengde, og viser at temaet vekker stor interesse, konstaterer Ringslund diplomatisk.
– Jeg kan ikke gi noe tidsperspektiv, eller si noe i noen spesiell retning om hvilket omfang behandlingen blir. Men jeg kan love at dette vil bli grundig behandlet, sier Ringslund til Teknisk Ukeblad.
Les mer om bakkenett-krangelen:
