– Hvordan trives du med ditt nye stempel som riksrefser, Kosmo?
– Jeg liker det ikke.
– Men det er kanskje ikke så lett å unngå?
– Neida. Det ligger i jobben som riksrevisor at man ikke skal skrive høflighetsrapporter, men heller rapportere om ting som ikke fungerer i forvaltningen.
– Du har ifølge professor Frank Aarebrot ”gått fra å kommentere regnskaper til å trekke politiske konklusjoner”. Er du enig?
– Ja, hvis han mener begrepet politikk omfatter samfunnspolitikk og ikke bare partipolitikk. Hele vår virksomhet baserer seg på krav fra Stortinget om hva forvaltningen skal levere.
Bedre vakthold
Jørgen Kosmo tar imot på sitt hjørnekontor i Riksrevisjonen som ligger et godt stykke unna gateadressen Pilestredet 42.
Vaktholdet er blitt strengere etter at en mann nylig hoppet over kodekortkontrollen og stjal med seg noen pc’er. Kontoret er lyst med store vindusflater og flott utsikt på to av fire vegger. Både golv og møbler er i bjørk.
– Jeg ba om andresortering så det skulle bli litt mer liv i treverket. Det finnes jo ikke noe treslag uten kvist, vet du, sier mannen som var snekker i Fauske før han ble tillitsmann og seinere ble valgt som stortingsrepresentant og statsråd og til slutt stortingspresident.
– Du har filleristet Nav, Forsvaret, Statens Vegvesen, NSB, Oljefondet, sykehusene, psykiatrien, barnevernet, Norsk Tipping for å nevne noen få etater. Hvilket funn har opprørt deg mest?
– Svikten i barnevernet. Vi har undersøkt tilbudet når det gjelder behandling av psykisk syke voksne også, men jeg synes det er aller når barn blir utsatt for omsorgssvikt.
I media
Kosmo har markert seg sterkere enn noen annen riksrevisor.
Det har også sammenheng med han selv som leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen var med på å utforme den nye loven fra 2004 hvor Stortinget presiserer at Riksrevisjonen i tillegg til regnskapskontroll skal undersøke om forvaltningen ivaretar sine oppgaver.
– Det betyr at vi ikke bare skal være et regnskapskontor for statseide selskaper, men også utøve selskapskontroll. Styrkingen av kontrollfunksjonen er et resultat av at Stortinget ønsker bedre kontroll med både pengebruk og drift i forhold til fellesskapets verdier.
– Hvordan jobber dere metodisk?
– På denne tiden av året jobber vi med risiko og vesentlighet. Våre undersøkelser fører fram til en virksomhetsplan innen 1. mai. I tillegg kommer noen prosjekter vi selv tar initiativ til på grunn av samfunnsdebatten, slik vi gjorde både med Entra og Terra. Hvis vi finner store avvik, kan vi sette inn ekstra ressurser.
– Reiser dere også ut for å intervjue ansatte innen de etater dere undersøker?
– Det hender. Vi setter sammen prosjektteam som driver både med intervjuer og research. Gartner-saken som avslørte pengebruken i Norsk Tipping, er et eksempel på det.
– Får dere mange tips?
– Ja, vi er avhengig av tips og varslere. Interessante tips går videre til en kompetansegruppe som vurderer om det er grunnlag for å iverksette egne undersøkelesr.
– Får du selv tips?
– Ja, jeg prøver å være så tilgjengelig som mulig, men har også opprettet en egen linje og tipskanal. Mange av tipsene kommer fra personer som føler seg forurettet og urettferdig behandlet, men vi får mange relevante tips.
– Er det blitt populært å jobbe i Riksrevisjonen?
– Vi merker en økning i antall søknader. Og jeg kan garantere at Riksrevisjonen som arbeidsplass verken er tørr eller kjedelig. Vi har nesten 500 ansatte med høy kompetanse. Det er både økonomer, jurister, statsvitere, analytikere og dyktige it-eksperter ettersom vi er helt avhengig av å utnytte informasjonsteknologi for å lykkes.
– Klarer dere å konkurrere med det private næringsliv på betingelser?
– Vi følger hovedtariffavtalen med de tilpasningsmuligheter den gir. Vi ligger kanskje litt under markedsbaserte lønninger, men her kan vi tilby større trygghet og langsiktighet.
– Trenger dere flere ressurser?
– Nei, jeg er fornøyd og mener vi bør holde oss på dette nivået. Den største utfordringen er å opprettholde stor fleksibilitet i organisasjonen. Vi må unngå at ansatte blir en del av den etat man reviderer.
– Var det en stor overgang å bli riksrevisor?
– Jeg var veldig godt forberedt mentalt på gjøre noe annet da jeg ikke tok gjenvalg. Overgangen er nok større for de som ikke frivillig går ut av politikken. Dessuten tror jeg at man som statsråd og komiteleder får god ledererfaring. Det er nok en årsak til at jeg kanskje har involvert meg mer her enn mine forgjengere.
Engasjert
Internt virker det også som Kosmo har fått endret mye av arbeidsmiljøet og stemningen i Riksrevisjonen. Han er opptatt av at alle ansatte – enten de jobber med rengjøring eller revisjon – skal trives og engasjere seg.
Mens hans forgjenger, Bjarne Mørk Eidem, holdt til på skyggesiden og sjelden var i mediene, har Kosmo flyttet kontoret over til solsiden og markert seg i mediene.
– Nå deler jeg og revisjonsråden forværelse. På den måten sparte vi en stilling, forteller Kosmo som tross sine posisjoner og ordener må være en av Norges mest ujålete ledere.
– Du jobbet som snekker, men hadde du ønsket deg mer utdanning om du fikk velge om igjen?
– Nei, egentlig ikke. Jeg fungerer rimelig bra fordi jeg i ulike faser av livet har deltatt på kurs og konferanser og hele tiden utvidet min kompetanse. Jeg er bedre egnet til dette enn snekring nå.
– Har du selv lært mye som riksrevisor?
– Ja, jeg skulle gjerne hatt en periode som riksrevisor før jeg ble statsråd, sier Kosmo og smiler.
– Stortinget har bedt dere se nærmere på veistandarden. Kan vi vente oss en ny slaktrapport?
– Vi har sett på Statens vegvesens arbeid med vedlikehold. Fra 1. januar ble ansvaret for riksveinettet overført til fylkene og derfor må vi nå finne ut hvordan vi skal gjøre disse undersøkelsene ettersom vi får mange flere oppdragsgivere med ansvar for veiene.
– Hva synes du om tilstandsrapporten fra Rådgivende Ingeniørers Forening?
– Jeg vil ikke gå god for tallene ettersom de er helt avhengig av hvilken standard man legger til grunn, men rapporten synliggjør behovet for vedlikehold både innen transport og bygg og anlegg. I stedet for å krangle om summer må vi ta på alvor at vi har et voldsomt etterslep på vedlikehold i det offentlige.
– Du måtte ta kraftig selvkritikk etter at dere stemplet Thorbjørn Berntsen og flere kjente politikere for pensjonstyver. Var ikke det en alvorlig ripe i lakken både for deg og dine ansatte?
– Nei, det var en faglig uenighet mellom oss og pensjonsutvalget om hvilken forståelse av regelverket vi skulle legge til grunn. Jeg mener også at det var urettferdig at Riksrevisjonen skulle få kritikk for at vi offentliggjorde navnene på hvilke politikere dette gjaldt ettersom det helt klart var Stortingets ansvar. Men jeg er også enig i at vi kunne håndtert prosessen rundt hvordan dette ble presentert på en bedre måte.
– Så du tar selvkritikk?
– Jeg tar selvkritikk på at jeg ble for personlig engasjert og rett ut sagt forbannet fordi noen politikere hadde fått altfor mye utbetalt. Nå er det opp til politiet å vurdere om dette skal få noen følger.
– Men vennskapet med din gamle partifelle Thorbjørn Berntsen er vel over?
– Vi har skværet opp, og jeg forstår jo at de ble sure. Men som riksrevisor kan jeg ikke legge til side saker fordi jeg er redd for at folk blir sure. Vi ville satt hele Riksrevisjonens renommè i spill hvis jeg skulle si nei til faglige begrunnet behov for undersøkelser.
Fortsetter
Jørgen Kosmo ble på tampen av fjoråret utnevnt til riksrevisor i fire nye år. Han mener det er umulig å gå over i en annen offentlig stilling etter å ha vært leder av Riksrevisjonen.
– Dette er et karrieremessig endepunkt.
– Hva skal du gjøre når du blir pensjonist?
– Da skal jeg gjøre hva jeg vil, slik det synges om i ”Når du blir 66”.
– Du er ukependler fra Horten. Hva er dine egne erfaringer med NSB?
Kosmo tenker seg om.
– Så ymse. Det er litt vanskelig å uttale seg som pendler når du også som riksrevisor har kommet med kritikk av NSB, men jeg vil si at tilbudet er for dårlig. Rett og slett for dårlig. Regulariteten og komforten synes jeg var bedre for ti år siden. De kan si at de frakter flere passasjerer nå enn da, men for en pendler er det aller viktigste regulariteten. Heller færre og lengre tog for å være sikker på å komme fram enn slik vi har opplevd det denne vinteren. Vi skal tåle harde vintre i dette landet.
– Einar Førde sa for mange år siden at du hadde et utseende som en italiensk lommetyv og den karakteristikken er blitt gjentatt og gjentatt. Blir du ikke lei?
– Sånn som han sa det, var det greit, men når replikken lever sitt eget liv, er det ikke greit.
Einar sa at ”det slett ikke var verst å bli leder av justiskomiteen når man hadde et utseende som en italiensk lommetyv”.
– Har du noen gang blitt utsatt for en lommetyv i Italia?
– Nei, aldri der og ingen andre steder.
P.S. Kosmo vil gjerne selv følge Teknisk Ukeblad noen etasjer ned for å ta farvel. I lomma finner han en brukt filtersigarett som han vil røyke opp. Nøysom der også.
