Byggenæringen oppretter et nytt kompetansesenter for prosjektfag i tett samarbeid med NTNU, BI og Sintef.
Det amerikanske Construction Industry Institute knyttet til University of Texas i Austin er både forbilde og samarbeidspartner.
Startet med Skanska
Det er prosjektet BA2015 som har ført til det nye kompetansesenteret, som vil bli lagt til NTNU i Trondheim og sammen med det eksisterende Norsk Senter for Prosjektledelse bli til Prosjekt Norge.
Det hele startet med et ønske om å bedre den bedriftsinterne opplæringen i prosjekterings- og prosjektledelse i Skanska.
I fjor kom entreprenøren til Metier og NTNU for å få i stand et bedriftsinternt prosjektakademi.
– Men hva hjelper det når både leverandører, underentreprenører og resten av bransjen mangler samstemt prosjektstruktur, spør Vigdis Lamberg hos Metier og informasjonsansvarlig i BA2015.
Noen aktører i næringen snakket sammen, og dermed kom BA2015 i gang.
Fra årsskiftet håper styringsgruppen å ha et Prosjekt Norge oppe med hovedsete under NTNU og Sintef, og med BI med på laget.
– Vi har jo allerede Norsk senter for prosjektledelse, Prosjekt Norge blir en utvidelse av dette, med en liknende driftsmodell, med en blanding av vitenskapelig ansatte og mer dedikerte ansatte uten tilleggsoppgaver, sier professor Bjørn Andersen ved NTNU.
Les også: Hun har vært sjef for 70 menn siden hun var 28 år gammel
Prosjektfag står svakt ved NTNU
– Vi har i dialog med bedriftene erkjent at NTNU i vel stor grad har vektlagt de teknologiske basisfagene, sier Andersen.
Både Ole Petter Thunes, administrerende direktør i Rambøll og Pål Syse, konserndirektør i Skanska, er mer direkte og sier NTNU gir studentene for lite utdanning i prosjektering og prosjektledelse.
Begge forteller om varierende praksis i egne bedrifter, til tross for at begge har bedriftsinterne retningslinjer for hvordan prosjekter skal gjennomføres og ledes.
– De gjelder hele bransjen, prosjekteringsprosessene er for dårlige, fastslår Lamberg.
Medlemskontingent
Målet er å få det nye senteret til å bli et kraftsenter for bransjen. Det skal inneholde et fyldig bibliotek og en database over prosjekter.
Det skal ligge eksempler og føringer for beste praksis for de fleste relevante problemstillinger og i tett samarbeid med byggenæringen skal det utøves forskning og utvikling.
Finansieringen må skje gjennom støtte fra bedriftene som er medlemmer. Forskningen som gjøres skal initieres av næringslivet, tett fulgt av Sintef
– Det har vi hentet fra CII, sier Alexander Smidt Olsen fra Metier som har jobbet med prosjektet. Han forteller også at forskningsresultatene skal bli offentlig tilgjengelige.
Les også: Byggebransjen begynner å bygge før de er ferdige med prosjekteringen
Alt må kunne måles
– CII har en database med over 2200 prosjekter, mest i USA men også i Sør-Amerika og Europa. Senteret må bygge opp en tilsvarende database her hjemme. Vi sikter mot at alt som gjøres skal kunne måles.
Det amerikanske forbildet, og nå også samarbeidspartneren, CII har 130 medlemsbedrifter.
Disse er, ifølge Smidt Olsen blant de største og tyngste entreprenørbedriftene og kundene til disse i USA. Både Statoil og Kværner er medlemmer.
– For oss er det et gode at det vi gjør i BA2015 blir tatt videre, og ikke ender i en skuff. Det viktigste er imidlertid at vi får en likere praksis for gjennomføring av prosjekter i alle ledd i næringen. sier Pål Syse fra Skanska.
Ønsker flere med
Foreløpig er det få, men ledende bedrifter og akademiske institusjoner med.
Både professor Andersen fra NTNU og representantene for Skanska, Rambøll og Metier åpner for at andre er velkomne.
– Ja, andre er velkomne, men noen måtte starte, sier Thunes.
Thunes ser undervisning i prosjekteringsledelse og prosjektledelse, samling av eksempler på beste praksis og målbare sammenlikninger mellom metoder som de tre viktigste oppgavene til det nye senteret.
Pål Syse trekker i tillegg frem at han ønsker et kompetent sted hvor næringen kan henvende seg, en bank for kompetanse og koordinering og et senter som kan støtte intern kompetanseutvikling i bedriften.
– Så håper vi at dette vil føre til at kundene stiller mer enhetlige krav til oss som de ikke stiller i dag, for eksempel til en form for sertifisering innen prosjektgjennomføring, sier Thunes.
Les også:
Disse sakene er viktigst for byggenæringen
