Det tradisjonsrike NTH-miljøet er kjent for å levere den beste og mest prestisjetunge teknologiutdanningen her i landet.
I manges øyne er Gløshaugen det eneste saliggjørende hvis du vil studere teknologi.
Slik er det ikke lenger, viser Studentundersøkelsen 2008.
Får en B
Studentene selv sier nå at teknologi- og realfagstudiene er like gode ved Universitetet i Oslo som ved NTNU. Mer enn 2000 teknologistudenter på Gløshaugen og Blindern gir sitt eget lærested vel 4,6 i karakter på en skala fra en til seks.
Når studentene får gi karakter, får altså NTNU og UiO en sterk firer eller en B.
NTNU har et bitte lite forsprang, men det er så lite at det er innenfor feilmarginen i statistiske undersøkelser.
Universitetene er altså like gode på teknologiutdanning.
Så gode er teknologiskolene (faglig kvalitet)
Undervurdert
På Blindern jubler man over resultatene.
- Dette er utrolig hyggelig. Det bekrefter at vi er sterke på teknologi- og realfag, og at studentene setter pris på den kompetansen vi gir dem, sier UiO-rektor Geir Ellingsrud. Rektoren er selv utdannet matematiker ved nettopp UiO.
Han mener teknologiutdanningen ved UiO er undervurdert.
- Vi har lenge vært sterke på teknologi- og realfag, men har på mange måter underkommunisert det utad. Vi har ikke vært flinke nok til å fortelle at vi tilbyr kvalitetsutdanning innen disse fagområdene. Derfor er det NTNU folk først og fremst assosierer med teknologisk utdanning, sier Ellingsrud.
NTNU: Ikke en sak
- Vi er glade for at vi kommer best ut i denne undersøkelsen. Jeg synes ikke det er en problemstilling at UiOslo er kommet nærmere NTNU. At UiO gjør det godt og at Norge hever seg som nasjon, er ikke annet enn praktfullt, sier Ingvald Strømmen, dekan ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.
Han mener NTNU har flere fortrinn i forhold til UiO.
- Det som kjennetegner NTNU, er den gode kontakten med næringslivet. Det gir studiene kvalitet og yrkesmessig relevans. De høye søkertallene viser for øvrig at vi er et attraktivt universitet, sier Strømmen.
Hektisk
Studentene har vurdert universitetets kvaliteter under ett. De har i tillegg sagt sin mening om det faglige nivået på undervisningen og det vitenskapelige personalet.
- Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor UiO gjør det like godt som NTNU. I utgangspunktet har jeg tro på den gamle NTH-modellen med høy faglig kvalitet og tett studentmiljø, sier Per Olaf Aamodt, utdanningsforsker ved Nifustep.
Han sier likevel dette:
- Det er en kjent sak at studiene på Gløshaugen er hektiske og krevende. Kan det være at det blir for hektisk? Føler studentene at de ofte er på etterskudd? Det kan hende at de savner bedre muligheter for fordypning, sier forskeren.
Store forskjeller
Undersøkelsen, der totalt 5200 studenter har sagt sin mening, viser ellers at de nye universitetene i Stavanger og Agder ikke når opp i konkurransen med de etablerte universitetene.
Universitetet i Stavanger ender helt nede på en 13. plass, og må også se seg slått av flere høgskoler.
- Vi har registrert dette i egne undersøkelser, og har nå satt undervisningskvalitet høyt oppe på aksjonsplanene framover. I arbeidet med å bli universitet har vi vært opptatt av å dokumentere kvalitet i forskningen. Det skal vi fortsatt gjøre, men vi skal nå også legge vekt på kvaliteten i undervisningen, sier Per Arne Bjørkum, dekan ved teknisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger.
Også Universitetet for miljø- og biovitenskap har fått universitetsstatus nylig, men gjør det bedre enn UiS og UiA.
