KARRIERE

NTNU satser stort: Søker 48 doktorkandidater til forskning på digital transformasjon

Et av verdens mest omfattende programmer.

NTNU på Gløshaugen leder an i den digitale transformasjonen. Skal ha 48 doktorrander til ni prosjekter.
NTNU på Gløshaugen leder an i den digitale transformasjonen. Skal ha 48 doktorrander til ni prosjekter. Bilde: Stein Jarle Olsen
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
1. mai 2018 - 13:15

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) bruker 150 millioner kroner av egne midler for et krafttak uten sidestykke. De ni forskningsprosjektene er valgt ut blant 90 forslag.

– Så vidt vi vet er det ingen andre universiteter eller land som har satt i gang så omfattende forskning på digital transformasjon, sier prorektor for forskning, Bjarne Foss ved NTNU.

Målet er å sette sammen IKT-forskere med forskere fra andre fag i balanserte team.

Se utlysningen på NTNUs sider her.

Krysskobling

– Vi setter sammen forskergrupper der tung IKT-kompetanse kobles til tilsvarende kompetansenivå fra andre fagområder. Derved får vi digital kompetanse inn på nye felt, sier Foss til TU.

Som eksempel viser han til et prosjekt for utvikling av hel-elektriske autonome ferger.

NTNU går høyt ut på banen og satser 150 millioner kroner på å sponse 48 doktorander til 9 forskningsprosjekter. Fra utlysningen. <i>Faksimile:  NTNU</i>
NTNU går høyt ut på banen og satser 150 millioner kroner på å sponse 48 doktorander til 9 forskningsprosjekter. Fra utlysningen. Faksimile:  NTNU

– Her kobles det maritime, skipstekniske miljøet med IKT, sier Foss.

IKT delen omhandler da alt fra kunstig intelligens (AI - artificial intelligence) og kybernetikk til elektronikk og sensorer.

– Når vi krysser disipliner på denne måten, er potensialet for disruptive løsninger stort, sier Foss.

Brukerstyrt og praktisk nytte

Disruptiv er blitt et av «buzz-ordene» som betyr stor endring eller omveltning i en bransje, næring eller felt. Like fullt er det en kjensgjerning at digitalisering og større datakraft fører til raskere og mer fundamental forandring på mange samfunnsområder.

Foss påpeker at prosjektene skal være anvendelsesdrevet. I tillegg til 5-6 stipendiater og post.doc.-forskere, skal prosjektgruppene bestå av 3-4 professorer.

Prosjektene strekker seg over tre-fire år mens PhD-kandidatene gjør ferdig doktorgraden. NTNUs mål er imidlertid at prosjektene skal danne kimen til videre forskning og innovasjon med midler både fra Norge og internasjonalt.

Prosjektene

Dette er de ni prosjektene (på engelsk):

  • Autonomous All-Electric Passenger Ferries for Urban Water Transport (Autoferry) (6 PhD-stillinger)
  • Digital Economy (5 PhD-stillinger)
  • Digital Infrastructures and Citizen Empowerment (DICE) (4 PhD-stillinger)
  • My Medical Digital Twin (MYMDT) - A Digital Twin for Essential Hypertension Management and Treatment (6
  • Rational Alloy Design (ALLDESIGN (4 PhD-stillinger)
  • Transforming Citizen Science for Biodiversity (5 PhD-stillinger)
  • Trondheim Analytica (4 PhD-stillinger)
  • Trust and Transparency in Digital Society Through Blockchain Technology (6 PhD-stillinger)
  • World of Wild Waters (WoWW) -Gamification of Natural Hazards (7 PhD-stillinger)

Trondheim før Cambridge

Prosjektene spenner over et bredt spekter, og trekker også IKT inn i humaniora-fagene. Et eksempel er det som kalles Trondheim Analytica.

– Navnet hadde vi kommet på lenge før all oppmerksomheten rundt Cambridge Analytica, sier Foss.

Ideen er å forstå hvordan man kan analysere informasjon i sosiale medier. Målet er å lage et åpent alternativ til lukkede systemer hvor publikum ikke har innsyn i hvordan data behandles, brukes og eventuelt misbrukes.

Autoferry med seks PhD-stillinger

Kanalfergen slik NTNU ser den for seg. Den blir 10 meter lang og 3,5 meter bred. <i>Bilde:  Svein Aanond Aanondsen/NTNU/tu.no</i>
Kanalfergen slik NTNU ser den for seg. Den blir 10 meter lang og 3,5 meter bred. Bilde:  Svein Aanond Aanondsen/NTNU/tu.no

Av mer teknisk karakter er Autoferry-prosjektet med instituttleder Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk som leder. Prosjektet skal utvikle autonome helelektriske passasjerferger for urbane strøk .

– Prosjektet vil utvikle ferger som vil gi nye transportmuligheter i byer og på sikt kunne revitalisere transport og ferdsel i kystnære strøk, sier Breivik.

Prosjektet skal ha seks PhD-kandidater. Det blir stillinger innen automasjon og autonomi (trygg og presis bevegelsesstyring inkl. antikollisjon og docking), multisensor målfølging (vite hva som skjer rundt ferga); helelektrisk fremdrift; menneske-maskin interaksjon og fjernstyring; kommunikasjon og cybersikkerhet; og risikohåndtering.

Tester prototyp

Prosjektet har holdt på i et par år allerede. 

En fem meter lang prototyp av ferga hadde sin første sjøprøve i november 2017.

Morten Breivik er leder for Institutt for teknisk kybernetikk. <i>Bilde:  Joachim Seehusen</i>
Morten Breivik er leder for Institutt for teknisk kybernetikk. Bilde:  Joachim Seehusen

- Dette vil være vår utviklingsplattform på veien mot en fullskala ferge. Vi har gode testmuligheter på Nyhavna i Trondheim og samarbeider blant annet med Trondheim havn, DNV GL, Maritime Robotics og Kongsberg Seatex i dette prosjektet, sier Breivik.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.