Stortinget vedtok for to år siden å stille krav til nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene fra 2026. I cruiseindustrien jobber vi intenst for å komme dit, men pr. i dag finnes det ikke tilgjengelig teknologi som løser utfordringen. Derfor er det fornuftig å utsette dette kravet til 2030, slik Sjøfartsdirektoratet foreslår. Samtidig lover jeg at en slik utsettelse ikke blir noen sovepute for næringen vår.
For cruisenæringen er helse-, sikkerhet- og miljøhensyn for passasjerer, mannskap og lokalsamfunn vår høyeste prioritet. Vi jobber hver dag med å redusere våre utslipp, både lokalt, nasjonalt og globalt.
Cruisenæringen har forpliktet seg til å redusere utslippene med 40 % innen 2030. Svovelutslippene er redusert med 85 % fra 1. januar 2020 som følge av nye drivstoffblandinger, og NOx-utslippene reduseres stadig som følge av overgang til naturgass på de fleste nybygg. Vi tar selvsagt i bruk landstrøm når dette er tilgjengelig langs kysten.
Ny teknologi en forutsetning for nullutslipp
Cruisenæringen støtter nullutslippskrav i verdensarvfjordene såfremt nødvendig teknologi er på plass. Det synes den ikke å være i 2026. Særlig ikke for de store skipene. En innføring av nullutslippskrav i verdensarvfjordene i 2026 vil derfor ikke gi noen betydelige utslippsreduksjoner på kort eller lang sikt, fordi det ville ført til at de store og mest forurensede skipene fortsatt ville seilt til andre norske fjorder eller til andre land, og samtidig forhindret nødvendige landstrøminvesteringer ved norske fjorder.
Stortinget krever klart svar fra regjeringen: Stå fast på nullutslippskrav i verdensarvfjordene
Selvsagt retter cruisenæringen seg etter internasjonale, nasjonale og lokale reguleringer. Men de må samtidig være faglig forankret og i tråd med tilgjengelig teknologi
Per i dag foreligger det en rekke prosjekter og aktører med skyhøye ambisjoner på vegne av skipsfarten. Men til tross for investeringer og gode posisjoneringer er det meste på forsøksstadiet.
Skipsfarten har selv gjennom International Maritime Organization (IMO) gått sammen i finansiering av global forskning og utvikling for å samarbeide om å utvikle fremtidens bærekraftige nullutslippsløsninger for internasjonal skipsfart.
På tross av iherdig innsats, er det ingen indikasjoner på at moden oppskalert nullutslippsteknologi vil være ferdig utprøvd, innkjørt og tilgjengelig i markedet i 2026.
Landstrøm vil være en del av løsningen for nullutslipp i overskuelig fremtid, men et nullutslippskrav fra 2026 vil ironisk nok gjøre det vanskeligere å få det etablert. For eksempel vil et større cruiseskip som skal besøke Geiranger, trenge fremdrift og opphold over lengre tid. Det tar 2 timer til seilas forbi Furneset og inn Geirangerfjorden, 8 timer opphold i Geiranger enten på landstrøm/batteri og 2 timer ut igjen.
Sjøfartsdirektoratet: Vil utsette utslippskrav i Unesco-fjorder
Per i dag er det ikke landstrøm tilgjengelig i Geiranger, eller i Flåm. Og et nullutslippskrav i 2026 vil ifølge lokale havnemyndigheter fjerne grunnlaget for landstrøminvesteringer, fordi det vil kun være mindre skip med et lavt passasjergrunnlag som muligens vil kunne seile dit.
Nullutslippskrav gir økonomisk konsekvens for Norge
Et nullutslippskrav fra 2026 vil også ha en økonomisk konsekvens for norsk økonomi. Årets turistsesong vil dessverre illustrere dette i praksis, og situasjonen er dramatisk for mange norske kommuner og turistdestinasjoner. Ordfører i Aurland, meldte senest i sitt innlegg i TU, at næringslivet deres omsetter for om lag 300 millioner i tilknytning til skipstrafikk.
Nasjonalt skaper cruisenæringen årlig rundt 20 milliarder kroner i inntekter i Norge, ansetter direkte nesten 10.000 nordmenn som mottar rundt 3 milliarder kroner i lønn. Totalt skaper vi rundt 18.500 jobber i Norge, som betaler vel 6 milliarder kroner i lønn. I tillegg bidrar nye skip og investeringer knyttet til utslippsreduksjoner til aktiviteter ved norske verft og bedrifter.
Selvsagt retter cruisenæringen seg etter internasjonale, nasjonale og lokale reguleringer. Men de må samtidig være faglig forankret og i tråd med tilgjengelig teknologi. Vi ønsker dialog mellom lokale og nasjonale myndigheter, industri- og kunnskapsmiljøer som kan utvikle ny teknologi. Sammen skal vi bidra til at utslippene går ned – og at lokal, norsk verdiskapning går opp!
Cruiseindustrien vil ikkje utvikla nullutsleppsteknologi berre for 2-3 hamner i verdsarvfjordane