Elektrifisering blir bærebjelken i framtidas energisystem og er selve nøkkelen til nullutslippssamfunnet og en begrensning av global oppvarming til 1,5 grader. Sol- og vindkraft vil derfor utkonkurrere fossile drivstoff innen ti år. Rundt 90 prosent av energien må være fornybar i 2050. Nesten 70 prosent av denne energien skal sol- og vindkraft stå for, ifølge netto null-veikartet til det internasjonale energibyrået IEA.
Det er første gang IEA bruker sine modeller til å tegne et veikart for netto null utslipp i 2050 og hva det vil innebære. Det er gledelig fordi energibyrået er en autoritet myndigheter og selskaper lytter til, og de vil gjøre klokt i å bruke veikartet for å planlegge sin fremtid.
Skal vi få til den nødvendige endringen i energiforbruk, vil det kreve nye virkemidler. For vi har dårlig tid, og det blir mer utfordrende jo lengre tid vi bruker på å få til reelle endringer. De gode nyhetene er at omtrent 80 prosent av løsningene som vi er avhengige av innen 2030, finnes i dag – de må bare skaleres opp og utnyttes fullt ut.
Viktigheten av fleksibilitet
I Norge vil vi de neste årene trenge 50-80 terawat (TWh) mer strøm. Det tilsvarer omtrent en tredjedel av det årlige strømforbruket vårt. Energien skal hentes fra fornybare energikilder som vann, sol og vind. For å få det til, er vi avhengige av at sola skinner eller at vinden blåser.
Og det kommer ikke alltid til å skje. Derfor vil behovet for fleksibilitet og behovet for å utnytte tilgjengelige ressurser så effektivt som mulig, også øke. Energisystemet må levere den mengden strøm som trengs når den trengs, til lave konkurransedyktige kostnader og med så lav miljøpåvirkning som mulig.
Dette er en utfordring ettersom omstillingen til netto null vil kreve mye mer strøm enn i dag. Det vil kreve en balanse i systemet og en vilje til i større grad enn i dag å kombinere ulike energikilder. I Fortum har vi stor tro på fire løsninger som gir en fleksibilitet som følger sesongvariasjoner:
- Vannkraft: Med sine enorme energireserver er det uten tvil vår største ressurs her i Norge når det gjelder fleksibilitet. IEAs veikart tar til orde for å doble vannkraftkapasiteten innen 2050, men dessverre er det ikke mye nytt vannkraftpotensial igjen i Europa – og det blir derfor viktigere å opprettholde den nåværende kapasiteten godt.
- Hydrogen: For de landene som ikke har vannkraft, er det i dag kull og fossil gass som står for fleksibiliteten. På sikt kan hydrogen både påta seg den rollen og fungere som et energilager. I tillegg til å bli et drivstoff for transportsektoren, kan hydrogen brukes til å lagre energi som blant annet kan brukes i industrien. Overskuddsenergi fra for eksempel vind kan nemlig brukes til å framstille hydrogen slik at energien fra vindkraften kan lagres og brukes senere når det er behov for mer strøm.
- Batterier: En annen måte å lagre energi på, er ved bruk av batterier. Batterier kan også tilby raskere frekvensregulering om de installeres ved vannkraftverk. Ikke minst vil behovet for produksjon av bærekraftige batterier øke, da dagens planlagte batteriproduksjonskapasitet de neste ti åra kun er nok til å dekke halvparten av elbilbehovet.
- Fjernvarme: Ved bruk av fjernvarme utnyttes ressurser som ellers ville gått tapt. Flere energikilder kan brukes til produksjon av fjernvarme, som igjen vil gi en mer stabil og fleksibel forsyning av blant annet oppvarming. Bruk av fjernvarme hindrer også unødvendig utbygging av strømnett og sikrer at vi ikke behøver å bygge flere kraftverk enn nødvendig.
Løsninger må fungere sammen
Flere av løsningene vi i Fortum satser på, gir store muligheter for Norge og norsk næringsliv til å ta posisjoner og være en del av norsk verdiskapning. Et eksempel inkluderer batteriproduksjon, hvor Fortum har vært tidlig ute med å teste store batteriløsninger som en del av strømnettet og med å utvikle hybride kraftverk som kombinerer batterier og vannkraft. Sammen med husholdninger og store næringer skaper vi løsninger som frigjør store mengder fleksibilitet som kommer kundene til gode. I tillegg tester vi ut nye batteriløsninger og sørger for gjenvinning og gjenbruk av batterier.
Visjonen om netto nullutslipp legger stort press på myndigheter og selskaper, i en fart vi ikke har sett maken til tidligere. Men det åpner samtidig et stort og fleksibelt mulighetsrom. Det gir oss en mulighet til å bruke både eksisterende og nye ressurser smartere når vi planlegger framtidens energisystem og dermed også velferden til folk flest i energinasjonen Norge.
Nei, David Attenborough har ikke kalt norsk vindkraft «galskap» eller «en skandale»
