Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil gjøre det enklere for kunder som ønsker å produsere kraft til eget forbruk og selge overskuddskraften, og har derfor laget forslag til en såkalt plusskundeordning.
Fritas for avgifter
Ordningen innebærer at plusskunden ikke skal betale innmatingstariff for overskuddsproduksjon som selges til kraftleverandøren, og kunden fritas for å betale nettleie og elavgift ved bruk av egenprodusert kraft.
Ifølge NVEs forslag skal en plusskunde ikke på noe tidspunkt mate inn mer enn 100 kW til nettet.
«NVE legger til grunn at plusskunder i stor grad dimensjonerer sin installasjon for å dekke eget forbruk og at det er relativt få bygg som prosjekteres for å selge mer enn 100 kW», heter det i NVEs høringsdokument.
– Dette mener vi er feil, sier seniorrådgiver Tor Helge Dokka i Skanska Teknikk.
– Allerede i dag er det en håndfull bygg i Norge som overstiger grensen på 100 kW. Om noen få år vil det med stor sannsynlighet være flere hundre, kanskje flere tusen nye og rehabiliterte bygg per år som kommer til å overstige 100 kW-grensen, utdyper han.
Les også: Dette huset produserer nok strøm til å lade elbilen og varme svømmebassenget
Vanlige kontorbygg rammes
For ifølge EUs direktiv om bygningers energiutnyttelse skal alle nye bygg fra og med 2020 oppfylle krav om «nesten nullenergi», mens kravet skal gjelde for offentlige bygg allerede fra 2018. Det vil føre til at svært mange bygg vil få solcellepanel.
Ifølge Dokka vil et typisk kontorbygg på 10.000 kvadratmeter høyst sannsynlig komme over 100 kW-grensen.
Seniorrådgiver Bjørn Thorud i Multiconsult slutter seg til kritikken.
– 100 kW kan ved første øyekast se fornuftig ut. Men hvis du skal komme ned mot null energi, eller i pluss, er du nødt til å levere mye strøm tilbake til nettet på sommeren og trekke en god del strøm fra nettet om vinteren, sier han.
Dersom produksjonen overstiger 100 KW, skal kunden «håndteres som et ordinært kraftverk».
Les også: Ny isolasjonsplate er 30 prosent tynnere, gir samme isolasjon
– Kraftsløsing
For å komme unna regelverket og likevel bli omfattet av plusskundeordningen kan utbyggerne måtte velge å bygge mindre solkraft enn de ellers ville ønsket. De kan også bygge ut store anlegg, men strupe kraftproduksjonen slik at den aldri går over 100 kW.
– Men det innebærer sløsing med kraftressursene og vil ikke være samfunnsøkonomisk rasjonelt, sier Thorud.
Et alternativ vil være å splitte bygget opp i flere enheter slik at ingen anlegg risikerer å levere mer enn 100 kW, for eksempel leilighetsbygg der hver enkelt leilighet blir en egen enhet. Men dette vil øke kostnadene.
Hvis leilighetsbyggene ikke splittes opp, kan de eventuelt sende all kraft ut på nettet for så å kjøpe den tilbake igjen. Men da ville de altså måtte betale nettleie og avgifter på kraft som i utgangspunktet er produsert på eget tak.
– Forslaget vil være fordelaktig for eneboliger, mens leilighetsbygg ekskluderes. Dette kan oppfattes som en ordning som gir fordeler til velstående personer med enebolig, og vi tror ikke at det er hensikten med forslaget, sier Thorud.
Les også: Her bygger de hus av isoporklosser
– Rimelig avgrensning
Seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE understreker at forskriften fremdeles er på høring, og at direktoratet er åpne for alle forslag som gjør den bedre.
– Forslaget til plusskundeordningen gir fordeler i forhold til det generelle regelverket, for eksempel ved at plusskunder slipper å betale innmatingstariff. Det er derfor viktig å ha en grense som forhindrer at alle kraftverk blir plusskunder, og vi har foreslått det vi mener er en rimelig avgrensning. Grensen på 100 kW tilsvarer effektbehovet til omtrent ti boliger, og er slik sett satt relativt høyt, sier han.
Han viser til at plusskundeordningen er basert på at forbruk og produksjon skal være bak samme måler.
– Ordningen gjelder for den enkelte kunde, mens en boligblokk består av flere kunder og vil således falles utenfor ordningen, sier Jonassen.
Les også:
IEA: Solenergi kan bli energikilde nr. 1
