Det skjer mens Statens forurensingstilsyn (SFT) anbefaler en konsesjon som sikrer bygging av Norges første gasskraftverk med rensing.
I sin innstilling til Miljøverndepartementet gjør SFT det klart at teknologien som er foreslått i konsesjonssøknaden til Hammerfest Energi, er god nok. I samarbeid med en rekke store aktører er Hammerfest Energi klar til å starte utbygging av et gasskraftverk som renser hele 92 prosent av utslippene.
Ved å benytte en teknologi basert på rensing under trykk kan vi bygge verdens mest miljøvennlige gasskraftverk. Det er denne teknologien NVE med sitt nei stopper. Paradoksalt nok har olje- og energiminister Odd Roger Enoksen uttalt seg meget positivt om vår søknad, men det virker ikke som det er politisk vilje å ta i bruk den eneste renseteknologien som er klar til bruk. Miljøvernorganisasjonene har også uttalt seg meget positivt til bruk av denne teknologien.
For øvrig en teknologi som også fungerer for kullkraftverk. I Stockholm tar svenskene i bruk teknologien fra høsten av, og det med norske underleverandører.
AVGJØRELSEN ER OPPSIKTSVEKKENDE fordi avslaget er begrunnet med økonomiske hensyn, ikke tekniske. NVEs mandat går på å vurdere de tekniske aspekter ved en slik søknad. Sist, men ikke minst viser det seg at NVE driver forskjellsbehandling av konsesjonssøknader.
I begrunnelsen på avslaget viser NVE til at teknologien har for lav virkningsgrad og økonomien i prosjektet er for dårlig. Det som først slår oss er at NVEs oppgave er å vurdere om tiltaket passer inn i samfunnets tekniske miljø. Hvis Hammerfest Energi hadde søkt om å bygge anlegget i indre Finnmark, kunne de gitt avslag fordi det ikke er påvist naturgass der eller fordi der ikke finnes systemer som kan ta seg av CO 2. Hadde vi søkt om å bygge det på Ingøy, kunne et avslag kommet fordi det ikke er store nok kraftlinjer eller fordi naturen ville bli skadet av en utbygging.
NVE sier deretter følgende i avslaget: «Fordeler ved prosjektet er at den nasjonale kraftbalansen forbedres med vel 700 GWh per år, og at det gir positive regionale ringvirkninger.» og «Anlegget kan gi kapasitetsproblemer i kraftnettet betydelige deler av året, men disse kan løses ved ulike tiltak. Anlegget synes å gi små lokale ulemper for annen arealbruk og små regionale og lokale miljøulemper.»
ANLEGGET HAMMERFEST ENERGI har søkt om konsesjon til er til nytte og gir ikke betydelige ulemper for noe eller noen. Det har NVE selv slått fast. Men deretter sier NVE at anlegget blir så dyrt at det er sikkert at ingen vil investere i det. Derfor avslår de å gi energikonsesjon. Det er ikke NVEs rolle å forutsi hvordan eventuelle investorer vil reagere. Hva NVE kan gjøre, er å legge stein til byrden ved å fortelle investorer at de ikke bør investere i prosjektet. NVE kan også legge forutsetninger i sin behandling slik at prosjektet framstår som lite troverdig.
NVE har ikke lang erfaring i å avslå konsesjonssøknader om gasskraftverk. Hammerfest Energi sin er faktisk den første. Derfor er det vanskelig å påvise noe mønster hos NVE når det gjelder avslag. Imidlertid har NVE noe erfaring i å gi konsesjon til gasskraftverk.
Det er slik at det koster penger å bygge et renseanlegg, og det er dyrere å produsere kraft i et gasskraftverk med rensing enn i et uten rensing. Eller er det slik? Det finnes teknologier som er mer effektive enn andre, og teknologivalget bør være det som gir rimeligst og renest kraft. Samtidig er realiteten at vår planets framtid beror på at vi må rense vekk CO 2 i all kraftproduksjon.
MILJØORGANISASJONENE ZERO, Naturvernforbundet og Bellona er alle svært positivt innstilt til vårt gasskraftprosjekt. «NVE har gitt konsesjon til alle gasskraftverk uten rensing, men sier altså nei til den første søknaden med rensing. Denne avgjørelsen er hårreisende», sier Marius Gjerset i ZERO i en artikkel på nettstedet www.zero.no.
Dersom Hammerfest Energi får bygge sitt anlegg, kan strømmen fra det redusere produksjonen og utslippene fra Snøhvit-anlegget på nabotomta. Dette kan gi utslippsreduksjoner på over 400 000 tonn CO 2. «NVE har tydeligvis ennå ikke forstått at klimaendringene setter nye krav også til energiproduksjon. NVE framstår med denne avgjørelsen som en stor bremsekloss i klimapolitikken», sier Gjerset på www.zero.no.
IFØLGE NVE KOMMER Mongstad og Kårstø til å ha en bedre energiutnyttelse når de får på plass CO 2-rensing i 2014 på grunn av bedre teknologi. I Hammerfest Energi synes vi det er rart at man velger å vente på bedre teknologi mens man fortsetter utslippene av CO 2. Vi bruker teknologien som er tilgjengelig i dag. Hvor god energiutnyttelsen blir i 2014, er fortsatt usikkert. Optimistene tror energiutnyttelsen til Kårstø og Mongstad blir på 48 prosent, mens pessimistene tror utnyttelsen blir på rundt 30 prosent.
Vi får konkludere med at det var bra at NVE brukte et helt annet grunnlag da de ga konsesjon til LNG-fabrikkens gasskraftverk. Hadde de brukt samme forutsetninge,r kunne ikke Statoil ha bygget ut Snøhvit-feltet. På den annen side må man spørre om det er riktig å gi de store, rike, statlige foretakene fordeler framfor de små, private? Hvorfor ikke likebehandle dem?
