NVE støtter Statnetts ønske om å bruke gasskraftverket på Mongstad hvis det oppstår behov for ekstra kraftproduksjon i vinter eller vår.
Equinor, som eier gasskraftverket, har i årevis ønsket å legge det ned. Det er svært kostbart å holde kraftverket i beredskap. I 2017 anslo Equinor (da Statoil) et årlig tap på 200–500 millioner kroner, men med dagens gass- og strømpriser er tallet mye høyere.
Den siste gassturbinen skulle egentlig stenges i august, men i tolvte time kom det en innstendig bønn fra Statnett om å la være på grunn av energikrisen og den pressede nettsituasjonen i Bergens-området.
Statnett tar million-regningen
Equinor vart først motvillige til å forlenge driften, fordi Statnett ikke vil bidra til å betale regningen. De har likevel gått med på en mellomløsning, der Equinor har stengt ned driften, men ikke demontert kraftverket. Dermed er det fortsatt tilgjengelig som krisetiltak for Statnett.
I brevet fra NVE står det at Equinor per i dag ikke har planer for å videreføre mulig drift, men at Statnett inngår avtale med Equinor om å opprettholde muligheten for drift i vinter.
Foreløpige kalkyler viser at det vil koste om lag 60-70 millioner kroner bare å sikre muligheten for drift frem mot sommeren. Det vil kreve mye tid og betydelig vedlikehold å klargjøre gassturbinen for bruk. Hvis man oppdager feil, vil det kreve ekstra ressurser og tid, skriver NVE.
Ifølge brevet fra NVE mener Statnett at dette er samfunnsøkonomisk rasjonelt. I juli sa derimot konserndirektør Peer Olav Østli i Statnett at de ikke er i stand til å bidra til å holde kraftverket oppe, og derfor oppfordret Equinor til å gjøre det.
NVE vil følge nøye med på kostnadene
Hvis man faktisk må gå til det skritt å fyre opp anlegget, øker kostnadene enda mer.
NVE skriver at kostnadene ved ulike SAKS-tiltak bør tillegges vekt. De viser til at det er usikkerhet rundt den faktiske kostnaden ved å ha gassturbinen i beredskap.
NVE skriver at de forventer å bli holdt løpende informert om kostnader og framgang i vedlikeholdsprogrammet.
De forventer også at det gjøres en ny vurdering hvis det det avdekkes kostnads- og tidskrevende reparasjonsbehov. Først når denne informasjonen foreligger, kan Statnett søke NVE om å ha gassturbinen tilgjengelig som SAKS-tiltak.
Lav risiko for rasjonering
Statnett skal i løpet av denne uken legge fram tiltak som kan redusere risikoen for kraftmangel i Norge, såkalte SAKS-tiltak (svært anstrengt kraftsituasjon). Statnett har vært i dialog med Equinor og foreslår at gasskraftverket gjøres tilgjengelig som et SAKS-tiltak gjennom vinteren, fram til snøsmeltingen våren 2023.
NVE er enig i at gasskraftverket kan være et viktig bidrag hvis det skulle bli behov for ekstra kraft før snøsmeltingen.
– NVE mener fortsatt at det er lav risiko for rasjonering. Når det er sagt må vi være forberedt på et scenario der behovet kan oppstå, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE i en pressemelding.
0,6 TWh strøm
Kraftverket produserer 45 MW varme til raffineriet og normalt 70 MW strøm til nettet. Men kraftverket har tillatelse til å produsere 90-95 MW.
.jpg)
I et normalår produseres 0,6 TWh strøm, noe som tilsvarer 0,4 prosent av norsk strømproduksjon, opplyser Equinor.
Gasskraftverket skal bare settes i drift hvis faren for rasjonering er høy, og det forutsetter en særskilt tillatelse fra NVE.
– Det er for tidlig å si om vi trenger gasskraftverket på Mongstad, men vi må være forberedt dersom behovet oppstår. SAKS-tiltak er viktige virkemidler for å unngå kraftmangel, og kan sammenlignes med en forsikringsordning, skriver Nordberg i meldingen.
Aasland om elektrifisering: – Vi er jo så å si ferdig
