Flere partier har vedtatt mål om å få på plass store havvindprosjekter innen 2030. Men NVE sier at det ikke er mye som tyder på at det vil kunne realiseres.
– Per nå er det ingen større havvindprosjekter som ser ut til å bli realisert før 2030, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby for ressurs og kraftproduksjon hos NVE til Klassekampen.
Ferskere analyser utført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser nemlig at tidligere analyser som åpnet for at dette målet kunne nås, nå har endret seg.
Østenby understreker at hun ikke kommenterer partiers forslag, men at deres jobb er å analysere sannsynlige utviklinger av kraftmarkedet.
Årelang prosess
Det er en årelang prosess fra søknad til ferdige vindmøller, og selve byggingen tar cirka to år, forklarer Østenby.
Opposisjonen ønsker en fortgang i denne prosessen, blant annet Arbeiderpartiet, som mener det er mulig å få fortgang dersom staten tar en aktiv rolle som industribygger og tilrettelegger.
– På lengre sikt vil havvind spille en rolle i den norske kraftproduksjonen, men vi må være realistiske. At man skal kunne hente hele, eller store deler av, kraften som trengs for å elektrifisere oljeplattformer fram mot 2030 fra havvind, slik SV foreslår, er for eksempel komplett urealistisk, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Hywind Tampen
Det eneste havvind-prosjektet i Norge foreløpig er Hywind Tampen, som skal delelektrifisere Gullfaks og Snorre-plattformene.
Her skal 11 flytende havvindturbiner bidra med totalt 88 MW. Dette vil redusere CO2-utslippene fra feltene med om lag 200.000 tonn årlig.
Vindturbinene vil ha en høyde på 190 meter fra havoverflaten til rotortupp. Diameteren på turbinrotoren vil være 167 meter. De flytende understellene skal lages av betong og vil bli forankret til havbunnen.
Planlagt installasjonsstart er våren 2022, med oppstart av strømleveranser senere samme år. Totale investeringer for prosjektet er av operatøren anslått til om lag 4,8 milliarder. kroner.
Politisk trøbbel for flytende havvind
