I går ettermiddag leverte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og den svenske Energimyndigheten rapporter til sine departementer med forslag til endringer i elsertifikatordningen, i forbindelse med den såkalte kontrollstasjonen som skal finne sted i 2015.
Justeringene må til for at målet om utbygging av 26,4 TWh/år fornybar kraft skal nås.
Les også: Finansdepartementet prioriterer ikke norsk fornybarutbygging
Oppjustering i Sverige
I Norge foreslås det kun en mindre nedjustering av kvotene på grunn av høyere strømforbruk enn forventet og mindre kraftproduksjon i overgangsordningen for kraftverk som ble satt i drift før 2012.
For Sverige innebærer forslaget at kvotene blir justert opp. Årsaken er at utbyggingen av nye kraftverk i den gamle svenske elsertifikatordningen var større enn planlagt, og at strømforbruket er lavere enn man hadde forutsatt.
Den norske kvotekurven foreslås justert ned tilsvarende 1 TWh per år i 2016-2019, mens den svenske kvotekurven foreslås justert opp tilsvarende 8 TWh. Den samlede etterspørselen etter elsertifikater i Norge og Sverige øker dermed med 7 TWh per år.
En oppjustering av kvotekurven gir økte sertifikatpriser.
Les også: Ønsker hemmelighold rundt skatteendringer for elsertifikater
– Fungerer etter hensikten
Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud uttaler i en pressemelding at elsertifikatordningen har bidratt til 6,2 TWh ny fornybar kraftproduksjon siden 2012.
– Våre analyser viser at det er god tilgang på prosjekter i årene som kommer. Den norsk-svenske elsertifikatordningen ser ut til å fungere etter hensikten, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Direktør for fornybar energi, klima og miljø i bransjeorganisasjonen Energi Norge, Sigrid Hjørnegård, ser ikke like lyst på situasjonen. Hun tror målet om 26,4 TWh vil nås, og hun mener rapportene fra NVE og Energimyndigheten inneholder mange gode analyser og forslag.
– Men dessverre tror vi at rammebetingelsene for øvrig er slik at denne måloppnåelsen ikke vil skje på den samfunnsøkonomiske beste måten. Store forskjeller i rammevilkårene mellom landene, teknologier og prosjekteiere vil i sum innebære at mange av de beste prosjektene ikke realiseres og Norge går glipp av store fornybarinvesteringer, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nå godtar Statkraft offentliggjøring av vindkraftproduksjonen på timesnivå
– For tregt
Heller ikke Småkraftforeningas daglige leder Knut Olav Tveit er fornøyd med hvordan sertifikatmarkedet fungerer.
– Jeg ser ellers at NVE-sjefen mener det norsk svenske sertifikatmarkedet fungerer etter hensikten. Mulig det, men de gjelder i så tilfelle bare i Sverige. Her hjemme går det alt for tregt, sier han til Tekknisk Ukeblad.
Norwea fornøyd
Norsk vindkraftforening (Norwea) er som kjent også kritiske til at svenske utbyggere har store skattefordeler sammenlignet med norske. Men det som ble lagt fram i går, er Norwea-direktør Øistein Schmidt Galaaen fornøyd med.
- Nå skal vi lese og regne nøye gjennom en gang til, men vår vurdering nå er at dette vil korrigere ubalansen på svensk side. Det er veldig positivt at man gjør dette og begrunner det med at man er pliktig til å nå 26,4 TWh-målet, sier han til Teknisk Ukeblad.
Galaaen er også fornøyd med forslagene om å øke transparensen i markedet og at informasjonen til markedet skal bli bedre.
- Er justeringen av kvotene nok til å få opp prisene slik at det blir utbygging av vindkraft i Norge?
- Nå ser vi jo en oppgang i prisene allerede. Så skal jeg være veldig forsiktig med å spå hvordan det vil utvikle seg videre. Dette er i tråd med hva vi tror er nødvendig for å nå målet. Det skal selvfølgelig vedtas. Men det går rett vei, selv om det fortsatt kommer til å være krevende å investere og finansiere utbyggingene. Ballen ligger nå hos de svenske og norske departementene, sier Galaaen.
Det er Olje- og energidepartementet og det svenske Näringsdepartementet skal holde høringsrunder med de involverte interessene. Endrdingene skal etter planen eventuelt tre i kraft fra 1. januar 2016.
Les også:
Svenskene vil innføre skattefradrag for «hjemmelaget» strøm
Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag
