2000 VAR ÅRET da mange trodde Asia-krisen fra 1997 var historie. Japan var selvsagt ett unntak fra den økonomiske oppgangen, som det hadde vært i hele det siste tiåret. I løpet av de to første kvartalene er bildet endret: Både Taiwan og Singapore har reell tilbakegang, mens Sør-Korea, Thailand, Malaysia, Indonesia og Filippinene står nesten stille.
To forhold ligger bak denne utviklingen: Fallet i eksport av elektronikkprodukter, som går hovedsakelig til USA, har drevet ned industriproduksjonen. Dessuten kom Kina vellykket igjennom Asia-krisen og har deretter snudd strømmen av utenlandske investeringer fra de andre østasiatiske land til sin egen fordel.
Kina vokser
Styrkeforhold mellom landene har skiftet. Tidlig på 90-tallet var samlet BNP i Singapore, Taiwan og Hong Kong 50 prosent større enn for hele Kina. I dag er de like store. Kina er i ferd med å bli verdens store produsent av varer for de store internasjonale selskaper og en rekke nye kinesiske selskaper. Alt kan produseres billigere i Kina.
Kinas vekst som industrinasjon fører til at de andre østasiatiske nasjonene søker å finne markeder der. Men det fører også til at deres produkter fysisk blir produsert i Kina. 50 prosent av “taiwanske” PC-er produseres i dag i Kina, og mange av Taiwans beste industriledere og FoU-personell har sin arbeidsdag i Folkerepublikken.
Singapore presset
Det dramatiske fallet i amerikansk IKT-virksomhet har slått ut i en dramatisk eksportreduksjon fra Taiwan og Singapore. Av Singapores industriproduksjon utgjør elektronikk om lag 50 prosent av en sektor som er hele 27 prosent av BNP. Det har reist spørsmålet om landet har blitt for sårbart med sin store elektronikkindustri og om det er for mye knyttet til det amerikanske markedet.
Singapore har gitt seg selv ti år til å møte den forsterkede utfordringen fra globalisering.
For det første definerer de sitt hjemmemarked til å være innen syv timers flytid – det vil si det omfatter både Kina og India og dermed 2,8 milliarder mennesker. Det er både et spørsmål om å utnytte kjøpekraften til en raskt økende middelklasse innen dette området og integrere sitt næringsliv gjennom investeringer og FoU-satsing innen noen få utvalgte områder.
Vekt på kreativitet
Innovasjon og kreativitet fremheves som nødvendige korrektiv til et skolesystem med veldig vekt på faktisk kunnskap og samfunn som er svært konformt. Nå skal kreativitet “læres” i klasserommet.
Restrukturering er noe som Singapore er vant med i alle sine 36 år som selvstendig nasjon. Aldri har myndighetene falt for fristelsen til å gi støtte til virksomhet som ikke viser konkurransedyktighet.
Nedgangstider gir en viss økning i arbeidsløsheten, men samtidig fremholder regjeringen hvor viktig det er at Singapore må ønske “foreign talents” velkommen. Gjennomgangstemaet er at en nasjon med bare fire millioner mennesker har et utilstrekkelig tilfang av talenter til å lykkes i en globalisert verden.
Hva kan vi trekke ut av dette? Deler av Asia gjennomlever et tilbakeslag og det skjer betydelige skift mellom land, men det viktigste er at Asia fortsatt er på rask vei mot en ledende posisjon i verden.
PER-CHRISTIAN ENDSJØ
er teknologiutsending i Singapore
per.christian.endsjo@ntc.no
