I slutten av januar 2023 kom kunngjøringen at Nasa, sammen med sin mangeårige partner Darpa, arbeider med å utvikle en ny atomdrevet rakettmotor for bruk i rommet.
Og akkurat som rakettmotoren skal kunne flytte på ting i stor hastighet, har selve programmet også en ambisiøs tidsplan.
Innen utgangen av september 2027 skal Draco nemlig være klar til test, inkludert en rakett for å ta den ut i rommet, samt et romfartøy som skal skytes videre ut i rommet med den nye motoren.
Drastisk forbedret ytelse
Draco står for «Demonstration Rocket for Agile Cislunar Operations», og det skal bli kraftige greier. Som nevnt skal den ikke brukes i atmosfæren, men derimot på fartøy som skal forflyttes i rommet. Den fungerer kort fortalt ved at en reaksjonsmasse – flytende hydrogen i dette tilfellet – varmes opp til høy temperatur og dermed skaper skyvekraft.
Draco skal kunne gi fra to til fem ganger så høy spesifikk impuls som tradisjonelle kjemiske rakettmotorer. Spesifikk impuls beskriver hvor effektivt en rakettmotor konverterer drivstoff til fremdrift og måles i antall sekunder den kan benytte drivstoffet til å generere et visst trykk i motoren.
Til sammenligning skal Falcon 9s førstetrinn yte 311 sekunder i vakuum, mens andretrinnet klarer 348 sekunder, også det i vakuum. Saturn Vs andretrinn klarte 421 sekunder i vakuum, og romfergen var kapabel til hele 452 sekunder.
Draco skal med andre ord prestere et sted mellom 900 og 2200 sekunder.
En slik ytelsesøkning er dramatisk, og selv om Draco som navnet antyder først og fremst er tenkt brukt mellom jorden og månen, kan denne teknologien gi uante muligheter også for andre oppdrag.
For eksempel en ekspedisjon til Mars.
Med en kjemisk rakett ville en slik tur tatt rundt syv måneder hver vei. Gitt at man snudde i døra på Mars, ville dette betydd minst 14 måneder i rommet – noe som er like lenge som rekorden i sammenhengende opphold i rommet. Med Draco kan reisetiden kuttes ned til 100 dager hver vei, kanskje enda mer, avhengig av hvor effektiv den faktisk viser seg å være.
Ny teknologi – gammelt konsept
Draco har forsket på denne typen rakettmotorer i lang tid, og allerede i 1955 ble de første testene foretatt. Mer enn ti ulike reaktorer har blitt testet for formålet, men i 1973 ble prosjektet stengt ned til fordel for forskning og utvikling av romfergen.
Atomdrivstoffet i Draco skal være HALEU, det vil si «High-Assay Low-Enriched Uranium». Totalt inneholder dette 5 til 20 prosent Uran 235, mens drivstoffet i et atomkraftverk til sammenligning er 3 til 5 prosent U235.
Dette er noe av grunnen til at Draco også kun skal benyttes utenfor vår atomsfære, i tilfelle lekkasjer eller lignende.
Det er selvsagt en risiko for atomforurensning uansett – for eksempel dersom bæreraketten eksploderer i atomsfæren – men atombrennstoff har vi skutt opp og brukt i romsonder og romfartøy i lang tid allerede.
En lang rekke romfartøy har benyttet såkalte RTG-er, «Radiosotope Thermoelectric Generator», for å generere strøm der solceller ikke duger eller er upraktisk, helt siden 1961. Blant annet har Voyager 1 og 2, Pioneer 10 og 11, Apollo, Viking, Spirit, Opportunity, Curiosity, Cassini-Huygens, New Horizons og Perseverance i varierende grad brukt RTG-enheter som strømkilde.
NTNU-studenter danket ut europeiske toppskoler med elektrisk racerbil
