I fjor mistet 82 personer livet i brann i Norge, mens det inntil 15. september i år hadde omkommet 38 personer.
I tillegg påfører brannene skader for milliarder av kroner hvert eneste år.
Nå har to ingeniører fra Gjøvik-Raufoss-området kommet opp med en termisk detektor som varsler varmgang i elektriske kontaktpunkter lenge før brann oppstår.
Men de sliter med å nå frem hos produsentene av kontakter og brytere.
Økende problem
I en rapport fra Sintef NBL, Norsk brannteknisk laboratorium, fra 2007 står det at mens branner som resultat av varmgang tidligre stoppet i kontakten, opplever man nå at brannen sprer seg videre til bygningskonstruksjonen.
Dette kan trolig være et resultat av at det benyttes plastprodukter som brenner for lett, skriver Sintef. Mens det i 1995 var 60 branner som oppsto i elektrisk installasjonsmateriell, var dette økt til 80 branner i 2004.
– I 2005 var det 91 boligbranner som oppsto i installasjonsmateriell, dette sank til 85 i 2006, sier sjefingeniør Jostein Grav i Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB).
Detektor
Stig Brusveen og Anders Sande har utviklet et system med en temperaturføler som via et lite kretskort sender trådløst signal om temperatur til en sentralenhet, som f.eks. PC.
Med seg på laget har de professor emeritus Otto Sjønu ved NTNU og Arne Danielsen som begge skal hjelpe til med kommersialiseringen av oppfinnelsen. Detektoren er gitt patent i Norge, og søknad er levert for EU og USA.
– Problemet med denne typen varmgang er at det ikke slår ut jordfeilbryteren, heller ikke sikringene går, derfor ønsket vi en varsler, sier Brusveen.
– Temperaturen bør ikke gå noe særlig over 40 grader, plasten begynner å smelte ved rundt 70 grader, sier Sande.
Logg
Detektoren de to har utviklet er ment å måle temperaturen to til fire ganger daglig. Da oppstår flere muligheter.
Det kan lagres en logg der feil kan leses av, om temperaturen går over et gitt nivå kan et alarmselskap eller huseieren bli varslet på SMS.
Om temperaturen når farlige nivåer, kan strømmen bli kuttet.
Induksjon
På prototypen er det et ni volts batteri. I den ferdige enheten skal det bort.
– Vi ser for oss at strømmen tas fra nettet via induksjon. Målet er at hele enheten skal bli så liten at den kan plasseres i kontakter og brytere med dagens mål, sier Brusveen
Partnerjakt
Ingen av de to har elektrobakgrunn. Stig Brusveen er MA-ingeniør, materialadministrator i rakettmotoravdelingen på Raufoss, mens Anders Sande driver egen bedrift for produktutvikling og verktøyproduksjon for bedriftskunder.
Nå trenger de en partner som både har økonomisk ryggrad og faglige ressurser å bidra med.
– Den største utfordringen nå er å gjøre enheten mindre. Vi mener det er fullt mulig å gjøre den så liten at den kan klipses inn på eksisterende deksler, sier Brusveen.
– Vi har hatt møte med fire-fem aktuelle kandidater. Alle er veldig positive, men det har så langt ikke kommet noe ut av det. Elko har hjulpet oss med patentsøknaden og spyttet inn noen midler, men heller ikke de har så langt vært villige til å gå videre, vi havnet rett og slett langt bak i køen av prosjekter, sier Brusveen.
Kan bli påbudt
– Dette er interessant, vi er veldig interessert i å finne gode tekniske løsninger som reduserer antall branner, sier sjefsingeniør Jostein Grav i DSB.
Grav sier at om den termiske føleren til Brusveen og Sande blir utviklet til et kommersielt produkt kan det bli aktuelt å påby bruk.
– Men det er en komplisert prosess. Vi kan ikke gi påbud som gir visse produsenter monopol, sier Grav.
Standard
Om et ferdig produkt foreligger, vil DSB også vurdere om driftssikkerheten er god nok, og se på hvilke besparelser og kostnader det gir.
– Dette kan jo sammenlignes med at kravet til jordfeilbrytere ble innført på 90-tallet. Nå er regelverket annerledes, og et påbud må eventuelt tas inn i en standard som beskriver hvordan et anlegg skal være. Det er en mulighet, sier Grav.
