Skrevet av: Direktør strategi og foretningsutvikling, SAE Vind DA, Anne-Grete Ellingsen.
Olje- og energiminister Terje Ris Johansen sa i januar 2009 at Norge skulle følge samme tempoplan som EU landene for å øke andelen ny fornybar energi i el-forsyningen samt bidra til mer effektiv og bærekraftig energibruk i Norge. EUs Fornybardirektiv krever at disse tiltakene skal være gjennomført til 2020. EU landene er ferdig med forhandlingene. Norge har påbegynt forhandlinger med EU og håpet er at disse er ferdigstilt til nyttår. Fram til disse forutsetningene er på plass, utsettes milliardsinvesteringer i ny fornybar energi.
Dagens markedsprisen på kraft er for lav til å utløse større investeringer i ny fornybar energi. Forutsigbare støtteordninger kreves i tillegg. Enovatilskuddene til vindkraftprosjekter har ikke bidratt til at Regjeringen har nådd de mål de satt for ny fornybar energi for 2010. Dette var et av flere punkter Riksrevisjonen kritiserte da de la fram sin rapport i vår. For å få fart på investeringene trenger vi mer robuste og forutsigbare rammevilkår. Sverige innførte et grønt sertifikatmarked i 2003. Ordningen har levert i tråd med forutsetningene. Den er lovfestet, markedsbasert og uavhengig av statsbudsjettet. Sluttkundene pålegges å ha en viss andel fornybar energi i sin forbruksmiks. Dette bidrar til å gi sertifikatene en markedsverdi.
I september 2009 inngikk Norge og Sverige en avtale om et felles el-sertifikatmarked. Målsetningen er at hvert av landene skal bidra med 12-13 TWh fra 2012 til 2020, tilsvarende ca 10 % av dagens totale vannkraft produksjon i Norge, eller 4 nye Sima kraftverk, Norges største vannkraftverk. Før et felles sertifikatmarked kan igangsettes, må Norges forpliktelser med EU være avklart.
Gitt at rammebetingelsene er på plass 1.1.2012 er det et formidabelt investeringsprogram som skal gjennomføres på 8 år. I Norge vil det være vannkraft og vindkraft på land som vil bidra til å oppfylle målene. Vindkraft til havs vil ikke bidra fordi kostnadsnivået i dag er minst 2-3 ganger høyere enn landbasert vind, selv for vindanlegg på grunt vann.
En fersk studie fra Chalmers tekniske høyskole viser at det er mest lønnsomt å bygge ut vindkraft der vindforholdene er best, dvs. i Norden, og deretter transportere energien til mer vindfattige områder lenger sør i Europa. Dette krever investeringer i nettet, men disse oppveies av bedre vindforutsetninger og flere driftstimer med høy produksjon. Spesielt er områdene sør i Sverige og Norge gunstige fordi en her kan kombinere lagring av energi i vannmagasiner og kort transport vei til kundene på kontinentet.
Mange aktører, også regjeringsmedlemmer, argumenterer med at Norge ikke trenger mer kraft fordi vi er selvforsynte med dagens produksjon av vannkraft. De synes ikke å ha fått med seg at Fornybardirektivet forutsetter at alle land som er bundet av direktivet skal bidra med ny fornybar kraft fram til 2020. Andelen ny fornybar som skal fremskaffes baseres på fornybarandelen i 2005 og hvert lands finansieringsevne. Det norske statsbudsjettet er i en særstilling. Likevel synes det som om vi forventer ”snillere” krav enn langt verre stilte EU land fordi vi allerede har bygget ut mye vannkraft. Som et rikt medlem i familien, med store uutnyttede fornybare energiressurser, er det all grunn til å anta at EU vil kreve at vi må ta vår del av ansvaret for at EU/EØS området øker sin andel fornybar energi i årene framover. Gjort på rett måte kan det bli en gyllen anledning til å utvikle et konkurransedyktig hjemmemarked for leverandører til fornybar markedet. At det nå synes å komme fart i beslutningene om å forsterke nettet i Norge og å øke antall kabelforbindelser til Europa fra Sør Norge, bidrar til å legge til rette rammebetingelser for en slik utviklingen.
.png){kind=logo}
I 2001 ba Stortinget regjeringen utrede et grønt sertifikatmarked. 6 ministere senere er vi nesten i mål. Lov om grønne sertifikater med lovfestet fornybar mål for 2020 på 13 TWH er ventet å komme på høring i høst og lovfestes i Stortinget våren 2011. Regjeringen er i gang med forhandlinger med EU for å avklare de norske forpliktelsene på bla ny fornybar energi som må fremskaffes innen 2020. Slik det ser ut nå, bør rammebetingelsene for å få på plass viktige forutsetninger for å utløse milliardsinvesteringer i ny fornybar energi være på plass til 1.1.2012.
