Forskere slår fast at effekten av å bruke isolerende masser er enda bedre enn tidligere antatt. Det betyr at tykkelsen på veiene kan reduseres betydelig i forhold til dagens praksis, noe som gir store gevinster både med tanke på fremdrift og økonomi.
Med støtte fra Forskningsrådet har NTNU sammen med Statens vegvesen, Bane Nor, SINTEF, Universitet i Laval, Leca Norge og Glasopor, gjennomført et FoU-prosjekt hvor hovedmålet har vært å få et bedre faktagrunnlag knyttet til frostsikring av vei- og jernbanekonstruksjoner i Norge, heter det i en pressemelding.
En viktig del av forskningsprosjektet har bestått av feltforsøk på Røros. Høsten 2016 ble det bygget ti felt med ulike frostsikringslag, både forskjellige graderinger med steinmaterialer og egne felt med isolerende materialer i form av Leca lettklinker og Glasopor skumglass. Forsøksområdet på Røros ble fulgt over tre vintre men allerede i 2017 tydet resultatene fra prosjektet på at en konstruksjon med lettklinker eller skumglass kan dimensjoneres betydelig tynnere enn det N200 legger opp til.
Fungerer bedre enn forutsatt
Resultatene er nå klare, og Inge Hoff, professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU, som har vært faglig ansvarlig for prosjektet, oppsummerer dem slik:
– Både testene vi har utført i felt og det vi har gjort av teoretiske undersøkelser viser at isolerende masser fungerer bedre enn forutsatt da dimensjoneringsreglene i N200 ble revidert. Som en følge av resultatene fra forskningsprosjektet vil vi nå argumentere for at man kan tillate en konstruksjon, for eksempel på Ringsaker i Hedmark, med frostisolering, bærelag og dekke som er 120-130 centimeter tykk.
Til sammenligning vil dagens retningslinjer gi en tykkelse på ca 2,0 meter.
Sparer tid, penger og miljø
Slankere konstruksjoner betyr at man må grave mindre, og at det det blir vesentlig mindre masser som må transporteres bort. Det sparer tid og penger, og i tillegg reduseres miljøbelastningen knyttet til transportering og deponering av løsmasser betydelig.
Man trenger også vesentlig mindre masser når veilegemet skal bygges opp igjen. Og ettersom isolerende masser veier betydelig mindre enn steinmasser, kan hver lastebil frakte opp til seks ganger så mye materiale. Det reduserer logistikk-behovet ytterligere, til glede for miljøet, andre brukere av veinettet, og de som planlegger logistikken i hos entreprenørene.
Bedre logistikk
Mer effektiv logistikk, og mindre håndtering av masser, innebærer raskere gjennomføring av prosjektene. I seg selv vil det også være kostnadsbesparende, og den nye veien eller jernbanestrekning vil kunne bygges med mindre ressurser og på kortere tid.
Funnene i forskningsrapporten er høyaktuelle i forhold til de pågående diskusjonene rundt investeringer og finansiering av infrastruktur, og prosjektet har identifisert en konkret mulighet for bedre ressursutnyttelse ved bygging av vei og jernbane. Ved å legge denne nye kunnskapen til grunn kan vi få mer og bedre vei for mindre penger, heter det i pressemeldingen.
- Vegdirektøren: Innovasjon må komme innenfra, ellers råtner vi på rot
