Årdal: 13. juni ble søderbergovnene stengt ved Hydros aluminiumsanlegg i Øvre Årdal.
Opprinnelig skulle ovnene vært nedstengt 1. januar i år, men Statens forurensingstilsyn (SFT) gav dispensasjon slik at ovnene kunne drives frem til juni i år.
Som følge av nedstengingen mister 90 personer jobbene sine. I et ensidig industrisamfunn som Årdal er det grunn til å tro at det skulle bety en tragedie for bygda, men i stedet har den lenge varslede nedstengingen gitt en ny giv.
– Vi var nødt til å finne alternative arbeidsplasser, forteller ordfører Arild Inge Lægreid. – Systematisk arbeid ble nødvendig for å få hit ny industri. Vi måtte stimulere andre næringsdrivende i bygda slik at de ble værende. Etableringen av ny industri og nye markeder for de lokale næringsdrivende har snudd pessismen. Vi er optimister. I dag har vi 74 ledige stillinger i Årdal, forteller han.
Kraftmangel
Da det endelige avslaget fra SFT kom om å opprettholde utslippstillatelsene slik at videre drift for søderbergovnene kunne sikres, var pessimismen stor. Norges kanskje mest ensidige industristed, mistet mange viktige arbeidsplasser.
Mangel på ny kraft til konkurransedyktige priser, hindret Hydro i å kunne vedta den utvidelsen som ble foreslått av de ansatte og Årdal kommunen.
– Derfor er var det ikke aktuelt å investere i ny primæraluminiumsproduksjon til erstatning for de 50.000 tonn som søderberglinjen stod for her i Årdal, slår fabrikksjef Wenche Agerup fast.
Kompenserer med omsmelting
Agerup understreker at Hydro på ingen måte har tenkt å avvikle virksomheten i Årdal. I 60 år har det blitt produsert aluminium i den trange vestlandsbygda. Vannkraften sørget for energi til å smelte alumina om til det ettertraktede metallet. Inntil 1986 var bedriften statseid under navnet Årdal og Sunndal verk (ÅSV), men har siden vært i Hydros eie.
Bortfallet av søderberglinjen, som har vært i drift siden 1962, betyr at produksjonsvolumet av primærmetall synker med 50 000 tonn årlig.
– Vi skal opprettholde vårt produksjonsvolum ved å smelte mer kaldmetall i støperiet. Og vi arbeider kontinuerlig med å forbedre driften slik at vi kan øke produksjonen av flytende metall. Men før eller siden når vi taket på hva de nåværende ovnene kan produsere og på hva vår interne logistikk kan håndtere uten at det foretas omfattende investeringer i nytt utstyr, sier Agerup.
Står i reserve
Etter nedstenging skal Hydro fjerne all utrustning i de gamle hallene. Dette vil i stor grad bli sendt til gjenvinning eller bli destruert, avhengig av type avfall. Hallene vil bli revet og tomta vil deretter bli stående ledig i påvente av ny aktivitet. Alle ansatte i søderberganlegget har fått tilbud om andre jobber på verket i Årdal eller i eksterne bedrifter.
Midlertidig ansatte får ikke fornyet sitt engasjement, og noen må ut på arbeidsmarkedet å finne seg nytt utkomme.
– Flere av de ansatte vil gå inn i nye jobber her på området, mens flere har fått tilbud om arbeid på på den nye solcellefabrikken til Norsun og ved dørfabrikken Dooria. Dette er en naturlig rotasjon i arbeidsmarkedet, men i dagens arbeidsmarked er det kamp om folk, slik at alle må skjerpe seg for å bli attraktive i markedet, sier Årdal-sjefen.
Investerer i FoU
For å understreke sitt engasjement har Hydro nylig investert 200 millioner kroner i forsknings- og utviklingssenteret for aluminium i Årdal. Hovedaktiviteten skal gå på å utvikle neste generasjons aluminiumsovner, Next Generation Cells (NGC).
– Disse ovnene skal bli enda mer effektive enn de som i dag brukes på Sunndal, og som skal installeres ved det nye verket i Qatar, Qatulum, sier Agerup.
Arbeidet med NGC krever kvalifisert personell. Hydro har rekruttert mennesker fra hele verden til forskningssenteret.
– Nylig ble en kvinnelig indisk ferdigutdannet Master of Science ansatt som trainee ved forskningssenteret i Årdal. Hun kunne velge og vrake i jobber verden over, men valgte Årdal på grunn av de faglige utfordringene og naturen omkring. Vi ser også at nordmenn ønsker seg hit fordi det gir muligheter for store naturopplevelser, påpeker Agerup.
Mer enn halverer utslippene
Nedstengingen av de gamle sødebergovnene betyr mye for miljøet. Store utslippsreduksjoner vil gi naturen nye muligheter til å klare seg. Tjærestoffer (PAH-forbindelser) fjernes helt. Fluorutslippet halveres, mens utslippet av støv, reduseres med 400 tonn, tilsvarende 80 prosent.
– Utfordringen nå er at under utkopling og nedstenging vil utslippene være større enn tillatt. Men det er kun kortvarig, sier Agerup. Hun legger til at det er umulig å stenge ned anleggene uten at det forurenser mer enn under normal drift.
Felles ledelse
Høye priser på aluminium gir god fortjeneste for Hydro. – Vi kan vise til gode resultater på grunn av gode priser i markedet. I dag produserer vi 182 000 tonn flytende metall, forteller Agerup. Nærheten til forskningsavdelingen medfører ekstra fokus på å forbedre produksjonen i de anleggene de har.
– Rundt regnet er en tredel av produksjonskostnadene knyttet til energiforbruket. Selve den interne logistikken på anlegget er komplisert og vanskelig å forbedre. Det gjelder blant annet produksjonen av pre-baked anoder nede på Årdalstangen. Slik sett er vi bundet opp i de investeringene som en gang ble gjort. Vi må konsentrere oss om å produsere mer metall per kilowattime. Det gir størst uttelling i regnskapet, sier fabrikksjefen.
Agerup er den første fabrikksjefen i Årdal på lang tid. Etter en stund hvor de forskjellige enhetene var egne økonomiske enheter, har Hydro snudd på flisa og tilbakeført gammel ordning med en felles direktør for verket. – Da unngår vi suboptimaliseringer og kan samordne driften bedre. forteller hun.
Viktig mediestrategi
Da Hydro ble pålagt å stenge ned søderberglinjen og mange stod i fare for å miste jobbene sine, ble det iverksatt flere tiltak lokalt for å kompensere for bortfallet av industriarbeidsplassene. Et tiltak var å etablere Årdal Framtid AS (Åfas). Et annet var en vellykket mediestrategi. Til tross for at kun deler av produksjonen skulle legges ned, ble det slått opp i pressen som om hele verket skulle avvikles.
– Dette gav mye oppmerksomhet blant folk og politikere og bidro til at det ble bevilget relativt store beløp til omstilling i Årdal, forteller Agerup.
Skaffe ny industri
Årdal Framtid AS eies i felleskap av Hydro og Årdal kommune. Målet med selskapet var at det skulle bidra til å etablere ny industri i Årdal. – Vi hadde som mål å få til to eller tre nye industrier i kommunen. Siden både Dooria etablerer en ny dørfabrikk og Norsun med en ny fabrikk for monokrystallinske solcelleplater, har vi oppnådd første målet, sier Are Indrelid i Hydro. Han er ansvarlig Hydro Industripark i Årdal.
Kommunen etablerte Årdal Utvikling som skulle fokusere på eksisterende næringsliv. Målet med dette selskapet var å få rettet det lokale nærinsglivet over på nye muligheter, slik at de kunne nå et større marked.
Et tredje selskap ble etablert for å se på nye teknologiske utfordringer, Årdal Technology and Innovation. Eiere er Sintef, Hydro og Norsun.
Fikk 200 millioner
Totalt ble det bevilget 200 millioner kroner i omstillingsmidler til kommunen. Av dette kom 125 millioner fra Hydro, mens staten bidro med 75 millioner kroner. Staten Industrivekst Anlegg (Siva) vedtok at Årdal skulle være et industrielt knutepunkt. Alle disse tiltakene medførte stor interesse fra næringslivet for å etablere seg i kommunen.
Dooria kom raskt på banen. Dørfabrikken ligger vegg i vegg med Sivas anlegg. Dooria skal starte å produsere i august.
– Med tanke på det stramme markedet som er i byggebransjen i dag, har vi vært særdeles heldige med denne etableringen, mener Indrelid.
Ut av Hydro-dvalen
Norsun bygger en ny fabrikk innenfor murene til Hydro på Årdalstangen. Grunnmuren er påbegynt. Når anlegget står ferdig, vil 100 personer finne sitt daglige virke innenfor portene.
– Vi har hatt stor tilgang av bedrifter som ønsker å etablere seg her i Årdal, men vi må prioritere. Vi søker etter bedrifter som ligger i skjæringspunktet mellom energi, industri og teknologi. Norsun er en slik bedrift, og vi ser klart at siden markedet for solcelleteknikk vokser sterkt, kan det etableres flere produksjonslinjer her i Årdal, sier Indrelid.
Han mener at krisen gav grunnlaget for at bygda ble vekket av dvalen, der Hydro stort sett var eneste sikre langsiktige arbeidsplass og tok vare på innbyggerne nesten fra vugge til grav.
– Vi ble tvunget til å tenke nytt. Sakte og sikkert hadde antallet bosatte i kommunen blitt redusert med ti prosent, til 5500 innbyggere. Vi måtte finne på noe for å få til en vekst, sier han.
Are Indrelid mener at Hydros beslutning var nødvendig, både for bygda og for arbeidstakerne i distriktet.
– Beslutningen ble en vekker. Vi fikk øynene opp for hvor sårbart et samfunn er dersom det er avhengig av en arbeidsgiver. Årdal var kanskje det stedet i landet med mest ensidig arbeidsliv. Nå måtte det skaffes alternative arbeidsplasser, forteller han.
Lokker med billige tomter
– Vi ser nå en vekst i befolkningstallet. Utflytta årdølinger er i ferd med å komme hjem. Vi har gode forbindelser til Lærdal og Sogndal samt kort vei over fjellet til Østlandet. Til sammen gir dette store muligheter for den som vil etablere seg i kommunen. Vi kommer til å etablere en hjemmeside etter hvert. Den får navnete www.heimat.no, sier ordfører Arild Inge Lægreid.
Målet er å få 10 prosent vekst i kommunen frem til 2010. slik at innbyggertallet kommer på over 6000. – Vi har 100 ledige tomter som selges til svært gunstige priser, 10 kroner per kvadratmeter. Folk ser positivt på utfordringene og er optimister med tanke på framtida. Jeg tror vi kan si at vi kanskje har den mest vellykkede omstillingsprosessen i Norge, påstår Lægreid.
