Eksponerte yrkesgrupper kan være mekanikere, lastebil- og trailersjåfører, brannfolk, bygningsarbeidere, veiarbeidere, truckførere, de som jobber med kompressorer og generatorer, arbeidere som jobber med lasting og lossing av skip og fly og ansatte i olje- og gassindustri.
Innånding av dieseleksos han være helseskadelig, og langvarig eksponering kan føre til lungekreft og andre kroniske sykdommer i luftveiene. Akutt eksponering kan gi irritasjon av øyne, nese, svelg og lunger, skriver Arbeidstilsynet .
Hva må virksomhetene gjøre?
Alle virksomheter som har arbeidstakere som kan eksponeres for dieseleksos må risikovurdere i hvilken grad eksponeringen kan medføre helseskade.
For å få oversikt over eksponeringsnivåene på arbeidsplassene vil det i mange tilfeller være nødvendig å gjennomføre målinger. Målinger vil kunne avdekke i hvilke situasjoner og under hvilke betingelser dieseleksos kan utgjøre en risiko, og vil være nødvendig for å kunne innføre treffsikre tiltak for å redusere eksponeringen.
Eksponering for dieseleksos skal unngås eller reduseres til et lavest mulig nivå.
Ny grenseverdi
Innføring av grenseverdien for dieseleksos var et ledd i implementering av EU-direktivet 2019/130/EU. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å innta denne i vårt regelverk.
21.februar 2023 trer derfor ny grenseverdi for dieseleksos på 0,05 mg/m3 i kraft i Norge (målt som elementært karbon, EC). Partikkelfraksjonen av dieseleksos består av en varierende andel EC, og bestemmelse av EC i luft anvendes internasjonalt som en eksponeringsmarkør for dieselavgasser.
For gruve- og bergverksdrift og tunellarbeid skal grenseverdien gjelde først fra 21. februar 2026.
