Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
– Det er riktig observert at EU ser på tvers av det vi gjør. Vi kan ikke regne med en stor seier innenfor en sektor, uten at vi gir noe på en annen sektor. Det er blitt tydeligere. For å ivareta norske interesser er det lurt å rydde opp i antall konflikter eller uenigheter med EU, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Han mener at det å redusere utestående saker, gjør at Norge får mer kraft til å rett oppmerksomheten mot de sakene som er viktige.
Bak lukkede dører i Stortinget
Den nye holdningen Norge møter i Brussel, var tema da Eide tirsdag 24. oktober møtte Stortingets Europa-utvalg. Der stilte utvalgsleder Ine Eriksen Søreide (H) spørsmål om regjeringen opplever en ny holdning fra EU-kommisjonen. Svaret fra utenriksministeren er unntatt offentlighet og ikke med i det åpne referatet, men Eide sier han gjerne mer generelt forteller hvordan regjeringen oppfatter at EU-kommisjonens holdning til Norge har endret seg.
Energi og Klima møter ham i 10. etasje i den norske EU-delegasjonen i Brussel, der han nesten kan se ned på EU-kommisjonen.
Han bekrefter at EU nå ser saker i sammenheng på en ny måte enn det de gjorde tidligere. Det gjør at det blir viktig for Norge å rydde opp i utestående saker.
En ny type kobling
– Når du nå sier at EU vil se ting mer i sammenheng, betyr det at EU vil se på spørsmålet om EUs fiskekvoter i norske farvann i sammenheng med andre ting, som for eksempel norsk sjømats markedsadgang i EU?
– I prinsippet gjør det jo det, så det kan en si er noe nytt fra EU, svarer Eide.
Akkurat dette var tema da EUs fiskeriministre var samlet i juni.
I praksis blir det nå vanskeligere for utenforlandet Norge å drive «cherry picking», altså plukke de godbitene en vil ha. Eide understreker at han aldri har ment at det er en god strategi for Norge.
Han viser til at EUs nye linje med sterkere samordning også kan være en fordel for Norge.
– Da kan du oppnå noe, ved å gi noe, legger han til.
Konkret viser han til at Norge er veldig opptatt av å være med i et samarbeid om vaksiner før det kommer en ny pandemi.
Ifølge statsråden kan det bli lettere å bli med i helseunionen dersom vi har redusert utestående saker.
90 lover inn i EØS – denne uken
Konkret setter regjeringen nå inn en ekstra innsats for å innarbeide flere av de EU-lovene i EØS.
Samme dag som Eide var på lynvisitt i Brussel, møtte Norge EU-kommisjonen i EØS-komiteen. Hele 22 minutter brukte komiteen på å innlemme 90 nye EU-lover i EØS. Det står fortsatt 479 igjen i kø, men langt fra alle er kontroversielle.
– Noen ganger er det ikke snakk om uenigheter, men rett og slett sommel, forklarer utenriksministeren.
Men konfliktsakene er fortsatt mange.
Norge forhandler på overtid med EU om EØS-kontingenten og økt markedsadgang for sjømat. Her har markedsadgang for sjømat vist seg å være en nøtt. Vi har nylig, delvis, lagt bak oss en strid med EU om fiskekvoter. EU er tålmodig når det gjelder en rekke energidirektiver som ligger på vent. De er flere år på overtid, blant annet ren energipakke (fjerde energipakke). Den ble vedtatt i EU for fem år siden og betyr en utvidelse av energibyåret Acers virkeområde. Der har Norge nå innledet samtaler med Kommisjonen. Regjeringen ønsker å få tilpasninger. EU-kommisjonen har åpnet for visse tilpasninger, men uten å være konkret.
EØS-avtalen ble flyttet
For et års tid siden ble ansvaret for EØS-avtalen flyttet fra EUs utenrikstjeneste til Kommisjonens generalsekretariat. I praksis betyr det at de som nå har ansvaret for avtalen, er folk som kan og ivaretar det indre markedet.
Dette, sammen med brexit, er brukt som en forklaring på at EU-kommisjonen nå ser litt annerledes på EØS-avtalen og skjerper tonen. EØS innebærer at det er 30 land som er med i EUs indre marked. De 27 EU-landene og de tre Efta-landene Island, Liechtenstein og Norge. Harmonisering av regelverket i det indre markedet er viktig for at dette skal fungere. Det indre markedet sikrer fri bevegelse av varer, personer, tjeneste og kapital. EU er lite begeistret for at Efta-landene somler med innlemmelse av viktige direktiver.
20. november skal Efta-landenes utenriksministre møte EU-kommisjonen og det spanske EU-formannskapet. Dette er EØS-rådet, som møtes hvert halvår. I vår fikk Efta-landene, Norge spesielt, sterk kritikk for ikke å innføre EU-lover raskt nok.
