Muligheten for å sende romfartøyer til Mars inntreffer hver 26. måned. En europeisk og to amerikanske sonder benytter seg av juni-vinduet.
Først ute er Esas Mars Express, som ble sendt avgårde 2. juni med en russisk Sojus-Fregat bærerakett fra Bajkonur.
Ved ankomsten til Mars i slutten av desember vil sonden gå inn i kretsløp rundt planeten for å studere atmosfæren, overflaten og grunnen under med syv instrumenter.
I tillegg medfører Mars Express en britisk instrumentseksjon kalt Beagle 2. Etter en "halvhard" landing skal den foreta detaljerte studier av overflaten.
Radar
Sonden som kretser rundt Mars har et spektrometer for mineralogisk kartlegging, et stereokamera som skal ta overflatebilder med en skarphet ned til 2 m og en slags radarhøydemåler som brukes til å lete etter vann ned til 5 km under overflaten.
Akkurat dette er interessant siden den amerikanske 2001 Mars Odyssey påviste store vannmengder i form av is på dybder ned til en meter.
Radaren har en 40 m lang antenne som vil sende lavfrekvente radiobølger mot planeten. En vesentlig del av overflaten blir reflektert, men noe av dypere grenselag vil også kunne reflekteres .
Beagle 2, oppkalt etter seilskipet Charles Darwin brukte på sin verdensomspennende reise i 1830-årene, vil bli frakoblet fem dager før Mars Express er fremme ved Mars. I møtet med atmosfæren vil instrumentseksjonen være beskyttet av et butt bremse-/varmeskjold. Når hastigheten er nede i ca. 1600 km/h, trer et fallskjermsystem i funksjon.
Tre forholdsvis store, oppblåste gassposer skal dempe støtet mot bakken, men flere sprett og en del rulling må påregnes. Det utpekte landingsområdet ligger i Isidis Planitia, 10,6 grader nord for ekvator.
Muldvarp
I ro på overflaten vil instrumentseksjonen åpne seg som et gammeldags, innkapslet lommeur, og fem solcellepaneler avdekkes. Deretter begynner en robotarm med instrumentlast å røre på seg. Instrumentlasten omfatter stereokameraer, et mikroskop, to typer spektrometre, en lyskilde, utstyr for å ta små kjerneprøver, et sliperedskap og en "muldvarp" .
Denne muldvarpen kan bevege seg opptil tre meter bortover overflaten med en hastighet på 0,2 cm/s, og i møtet med en stein vil den kunne grave seg vei under. Rett ned kan den nå en dybde av 1,5 m.
Beagle 2 er et meget ambisiøst prosjekt, og det er reist spørsmål om teknologien er tilstrekkelig gjennomprøvd på forhånd. Om alt skulle gå bra, vil imidlertid den britiske passasjeren kunne bli først i kappløpet om å påvise spor av liv på Den røde planet.
Prisen på hele Mars Express er anslått til ca. 225 millioner euro.
Større kjøretøyer
De to amerikanske sondene medfører identiske kjøretøyer, Mars Exploration Rover 1 og 2. Oppskytningene er planlagt i dag - 5. juni - og 25. juni, med landing 4. og 25. januar 2004. Mye av teknologien har vært demonstrert tidligere.
Nedfarst- og landingsoperasjonene minner om dem Nasas Mars Pathfinder benyttet i1997. Selve kjøretøyene ligner Mars Pathfinders velkjente Sojourner, men er atskillig større. De to nye kjøretøyene skal kunne bevege seg opptil 100 m hver Mars-dag (24 timer og 37 minutter), omtrent like meget som Sojourner kjørte under hele levetiden på Den røde planet.
Sondene skal ikke inn i kretsløp rundt Mars først. Etter etappen fra Jorden går de direkte inn i den tynne atmosfæren og blir bremset opp av et butt bremse-/varmeskjold, deretter av en fallskjerm og til slutt små bremsemotorer.
Tre sekunder før bremsemotorene tennes, blir en klase med gassposer blåst opp for å dempe landingsstøtet etter at kjøretøyene har falt fritt fra ca. 20 m.
I ro etter sprett og rulling tømmes støtposene og trekkes inn slik at kronbladlignende plater kan åpnes og sørge for at kjøretøyene blir stående i riktig stilling.
Etter landingen i 1997 måtte Sojourner kjøre ned en rampe fra Mars Pathfinder. En slik base med blant annet eget kamera og kommunikasjonsutstyr brukes ikke denne gang. Instrumentlasten og alt som har med kommunikasjon å gjøre er plassert på kjøretøyene.
Det første kjøretøyet vil lande i Gusev-krateret 15 grader syd for ekvator. Krateret har et uttørret elveløp som leder til en fordypning der man tror at det en gang har vært en sjø.
Det andre landingsområdet i Meridiani Planum ligger to grader syd for ekvator på den andre siden av planeten. Her er det tidligere registrert klare indikasjoner på mineralet hematitt, jernglans, som vanligvis oppstår i et miljø med vann. Landingsområdet til Beagle 2 ligger omtrent midt mellom Gusev og Meridiani Planum. Mars Exploration Rover-prosjektet koster ca. 800 millioner dollar.
