Nå skal lovforslaget behandles i EUs ministerråd av medlemslandenes nærings- og miljøvernministere. Forslaget gir industrien ansvaret for å dokumentere at kjemikaliene er trygge i bruk for å kunne markedsføres. Dette er et krav som ikke finnes i dag.
Ikke strengt nok
En felles kjemikalielov blir godt mottatt fra de fleste hold, men mange mener forslaget er for lite omfattende. Miljøvernminister Helen Bjørnøy ber aktørerene i EU styrke forslaget.
– Jeg vil følge opp med aktivt påvirkningsarbeid overfor EU i denne saken. Det er viktig at regelverket for kjemikalier blir strengt. Diskusjonen i EU viser at hensynet til helse og miljø er på vikende front. Derfor må vi alle motvirke ytterligere utvanning av forslaget til nytt regelverk, sier Bjørnøy i en pressemelding. Miljøvernministeren mener regelverket bør ha mer informasjon om stoffer som omsettes i lave volumer, i tillegg til å stanse bruk av de farligste kjemikaliene.
Omfatter kun 16% av kjemikaliene
Greenpeace mener det er positivt at et flertall av representantene stemte for et såkalt substitusjonsprinsipp. Dette innebærer at farlige stoffer alltid skal erstattes med mindre farlige når det foreligger alternativer. Men organisasjonen mener den nye loven svekkes av at kjemikalieindustrien lyktes med å få senket antallet kjemikalier som skal registreres fra 100.000 til 16.000. – Vi er veldig skuffet over at EU har vedtatt en kjemikalielov som kun omfatter 16 prosent av de kjemikaliene som blir brukt, sier miljøbiolog Henrik Pedersen i Greenpeace i en pressemelding.
REACH-direktivet har vært gjenstand for langvarig tautrekning mellom miljøinteresser og næringsinteresser. I industrien er det mange som frykter at det vil føre til at arbeidsplasser vil gå tapt i konkurranse med USA og asiatiske land. Industrien har fått gjennomslag på flere forslag for å redusere sitt ansvar. Både regjeringen og miljøbevegelsen mener det er fare for at omfanget av regelverket blir langt mindre enn det som opprinnelig var foreslått fra EU-kommisjonens side.
