De finner det bedre bevist at gjennomsnittstemperaturen i Europa kommer til å stige med inntil 6,3 grader celsius innen 2100, etter at den har steget med 0.96 grader celsuis siden 1900.
Forfatterne av rapporten peker på at dette vil gi dramatiske konsekvenser. Havnivået vil stige med flere desimeter, og været vil gi langt mer ekstreme utslag enn vi har vært vant med.
Våre barn og barnebarn må venne seg til stadige perioder med tørke, oversvømmelser, ekstrem varme om sommeren og ekstrem kulde og nedbør om vinteren.
Enorme tap
Utgiftene til vær- og klimarelaterte skader vil mangedobles. I Europa har slike tap steget til over 80 milliarder kroner årlig. Vær- og klimarelaterte tap ble doblet fra åttitallet til nittitallet, mens tap forbundet med jordskjelv og andre typer naturkatastrofer var konstant.
Positive virkninger, som en økning av vekstsesongen med inntil 10 dager i enkelte områder, oppheves av økt risiko for vannmangel.
Rapporten viser til at målene i Koytoprotokollen, der et samlet EU forpliktet seg å redusere utslippene av klimagasser til 5 prosent under 1990-nivået innen 2012, antakelig er et alt for lavt reduksjonsmål for en reell bremsing av drivhuseffekten.
Selv om Europa og andre regioner reduserer deres utslipp av klimagasser dramatisk de neste tiårene, forventes klimaet likevel å endre seg de kommende århundrene. Det skyldes lange forsinkelser i effekten av drivhusgassene i atmosfæren.
