Det nye Tyin kraftverk i Øvre Årdal i Sogn, som bygges av Hydro, skal være tilpasset miljøet og drives på en slik måte at de negative påvirkninger for mennesker og natur blir minst mulig. Byggestarten på 18 km nye tunneler er planlagt allerede i september. – Det gjelder å komme i gang før vinteren kommer i fjellet, sier Pål Otto Eide, oppdragsleder i Hydro Energi.
Riktignok er kontrakt med entreprenør på byggearbeidene ennå ikke inngått., men tunnelaktiviteten for de aktuelle entreprenørene er for tiden så liten at en rask byggestart bør være mulig.
200 GWh mer
Nye Tyin kraftstasjonen skal erstatte dagens kraftstasjon, som har en årsproduksjon på 1180 GWh. Kraftproduksjonen skal kunne økes med 200 GWh. Stasjonen skal bygges rundt 1600 meter inne i fjellmassivet litt sør for veien fra Tyin, der den begynner å svinge seg ned til Øvre Årdal. Adkomsttunnelen går inn i Temrebakkane, like før veien kommer ned til Hydro aluminiumverk.
Bakgrunnen for å bygge nytt kraftverk er at det gamle verket, som stammer fra krigens dager, hadde trykksjakt med smisveisede rør som måtte byttes ut. Dessuten var det meste av maskineriet gammelt og modent for utskifting. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 1,5 millarder kroner.
Ny konsesjon
En av forutsetningene for nyutbygging var at Hydro fikk kjøpe tilbake fallrettighetene i 1995, og med konsesjon for 50 år. – Det nye verket vil få en større kraftproduksjon på grunn av at kraftstasjonen ligger 45 meter lavere enn dagens verk. Dessuten trekker vi inn sju bekker, samt at det blir bedre utnyttelse av vannet med nye maskiner og transformatorer, sier Eide.
Hydro Energi er i ferd med å inngå tre hovedkontrakter, såkalte EPC-kontrakter, for utbyggingen av verket. Foruten bygg, er de to andre maskin- og elektro. Siden det innen vannkraftutbygging er blitt konstellasjoner av leverandører som leverer både mekanisk og elektrisk utstyr, kan det bli aktuelt å slå sammen disse to kontraktene til én kontrakt. Går alt som ventet, blir byggestarten for tunnelarbeidene i midten av september.
Følger opp miljøkrav
Anbudsutlysningene inneholder omfattende spesifikasjoner for å sikre at miljøkrav i ulike lovverk blir holdt, og at miljøkravene til Hydro følges. – Hvordan entreprenørene håndterer hensyn til miljøet, vil være et viktig kriterium når vi tildeler kontrakter, sier Eide. En spesiell kontrollgruppe med representanter fra byggherren og fra entreprenøren skal se til at planer blir fulgt og at miljøkrav blir etterlevd.
I alt skal det tas ut en million kubikkmeter masse fra tunneldriften. Et helt nytt tunnelsystem skal føre vannet fra Tyin ned til kraftstasjonen. Fra Tyin blir vannet ført i en ny tunnel ned til Torolmen hvor det blir nytt vanninntak. Fra kraftsstasjonen blir vannet ledet i en utløpstunnel ut i Årdalsvatnet.
Næringsareal
Under planleggingen er det lagt vekt på å finne gode løsninger for deponering av tunnelmassene i nært samarbeid med Årdal kommune. Dessuten er det viktig av miljøhensyn å få kortest mulig transportvei for massene. I Øvre Årdal vil masse bli deponert i Årdalsvannet, blant annet for å utvide eksisterende næringsareal i tillegg til å utbedre strandsonen med fiskeplasser, båtopptrekk og tursti.
Mesteparten av tunnelmassene som blir tatt ut ved tverrslaget i Biskopvatn, skal benyttes til å utvide riksvei 53 på nordsiden av vatnet. Steinmasser vil også bli stilt til disposisjon for en eventuell utvidelse av veien og til parkeringsplasser langs Rv 53 fra Tyin til Sletterust.
For å minske falltapene, skal det nye tunnelsystemet kobles sammen med dagens tunnelsystem. Bekkeinntakene skal kobles til den gamle tilløpstunnelen. Forsyningen av prosessvann til metallverket må også legges om, siden undervannet fra den gamle kraftstasjonen brukes i denne forsyningen.
Nytt prosessvann
Et nytt anlegg for prosessvann er dimensjonert for 2500 kubikkmeter i timen og vil ta vann fra utløpet av den nye stasjonen. En pumpestasjon skal pumpe vannet opp i et nytt høydebasseng inne i fjellet. Fordelen med det nye anlegget for prosessvann er at vannet tas fra Årdalsvatnet uavhengig av kraftstasjonsdriften, samt at påliteligheten til denne forsyningen blir vesentlig bedre enn i dag. – For metallverket er prosessvannet egentlig mer viktig enn kraften fra nye Tyin kraftverk, siden smelteverket også får kraft fra hovednettet i Indre Sogn, sier Eide.
I nye Tyin kraftverk skal det installeres to maskiner med en effekt på 187 MW med opsjon på 195 MW for å kunne levere enda mer effekt. De to Pelton-turbinene vil ha en slukeevne på 40 kubikkmeter vann i sekundet og utnytte en fallhøyde på 1034 meter.
Spesielt for kraftverket er at det skal kunne startes og stoppes fem ganger om dagen og at det skal kunne startes i løpet av fem minutter. Dette for å få effekt raskt ut på nettet når det trengs. Selve stasjonshallen vil bli ca. 60 meter lang, 17 meter bred og rundt 35 meter høy.
Utfordringer
Siden det er nær kobling mellom det gamle kraftverket og aluminiumsverket, er det viktig at aluminiumsproduksjonen ikke skal bli forstyrret av nybyggingen. Det nye kraftverket skal kobles til et 132kV koblingsanlegg som forsyner verket med strøm og hvor det ikke tillates avbrudd. Det gamle kraftverket forsyner også deler av smelteverket direkte via 6 kV.
Før det nye verket skal settes i full kommersiell drift 1. oktober i 2004, blir det en periode på fem uker der deler av begge kraftverkene er i drift. – Dette blir en komplisert prosess, men vi føler at vi har full kontroll, så jeg er sikker på at vi skal klare dette, sier Eide.
