Debatten om vannkraftutbygging blusser opp igjen.
Årsaken er visjonen om Norge som reservebatteri for Europa, i form av effektkjøring av vannkraftverk.
Vannkraftprodusenter lanserer planer om effektutvidelser ved vannkraftverk, for å stå bedre rustet dersom effektkjøring mot Europa blir aktuelt i framtiden. Det er ikke alle glade for.
OED vurderer
Olje- og energiminister Åslaug Haga har gitt vage signaler om at energimyndighetene kan komme til å se på norske vassdrag med et ikke fullt så strengt blikk i framtiden:
– Jeg vil vurdere om det kan være hensiktsmessig med en mer differensiert forvaltning av vassdragsvernet. Det kan i så fall bety at vernet styrkes i noen vassdrag. I andre vassdrag kan det være aktuelt å lempe på vernet forutsatt at det ikke går på bekostning av verneverdiene, sa hun i Stortingets spørretime 14. mars.
Miljøaspektet
Seniorrådgiver Haakon Thaulow i Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) er ikke i tvil. Ny kunnskap om vassdragsreguleringer og miljø må føre til at gamle vannkraftplaner må vurderes på ny, inkludert prosjektmuligheter i de eldste verneplanene.
– Vi kan ikke ha noen hellige kuer, heller ikke i spørsmålet om vannkraft. Alle politiske steiner på dette klimapolitikkområdet må snus, sa Thaulow nylig på seminaret «Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv» i Oslo, i regi av EBL, NVE og miljøstiftelsen Bellona.
Hysj-hysj
På 1980-tallet skisserte myndighetene et tak på skånsom utbygging av norsk vannkraft til maksimalt 125 TWh midlere årsproduksjon. Nå som klimaproblematikken har kommet inn, mener NIVA-rådgiveren at dette taket heller ville vært satt til 150-160 TWh.
– Mitt inntrykk er at vannkraften vil måtte bidra med mer energiproduksjon i framtiden enn det man får inntrykk av i klimadebatten. Det er for mye «hysj-hysj» og for mye snakk om «småkraftverk» for ikke å skape konflikter, sa Thaulow på seminaret, og fortsatte:
– Det er gitt inntrykk av at det er kun småkraftverk som er aktuelt å bygge ut. Men det er også muligheter for noen større prosjekter. Det er miljøvirkningene som må stå i fokus, prosjektenes størrelse er egentlig uinteressant.
1 MW-grense må justeres
I dag er det mulig å søke konsesjon for utbygging av minikraftverk inntil 1 MW i områder som er beskyttet av Verneplan for vassdrag. Denne grensen må også revurderes, mener han.
Synspunktene vekker reaksjoner. Fagsjef Jan Olav Nybo i Den norske turistforeningen (DNT) mener visjonen om at Norge kan innta en posisjon som storeksportør av fornybar energi og svingkraftleverandør til Europa kan gå ut over naturinteresser.
Klima overkjører
– Vi er bekymret. Klima brukes nå som argument i alle sammenhenger. Så fort det er snakk om klima, så er alle andre hensyn underordnet. Vi må også huske å ta hensyn til nasjonale forhold som arealinngrep, friluftsliv, landskap og biomangfold, sier Nybo.
Fagsjefen mener det finnes eksempler på at den eksisterende grensen på 1 MW i vernede vassdrag har gitt vannkraftutbygginger som ikke har tjent naturen.
– Det har skjedd mange små utbygginger i vernede vassdrag som i sum har gitt negative effekter. Et eksempel er Hamrabøåna i Rogaland. Det er det bygget fem-seks minikraftverk etter at vassdraget var vernet, og det er ikke slikt vi ønsker. Utbygging i vernede vassdrag er med på å undergrave vernesystemet, mener Nybo.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i ferd med å utrede enkelte norske vannkraftverk som egner seg for effektkjøring. En grov, generell kartlegging av potensialet for økt effektkjøring i 89 norske vannkraftverk, viser at det er en del å hente.
Følger situasjonen
– Hvis man tar utgangspunkt i alle norske vannkraftverk over 50 MW, unntatt kraftverkene som ligger i nærheten eller i tilknytning til elveløp, så finner vi en effektøkning på rundt 16,2 MW. Men det er et veldig grovt anslag hvor det ikke er tatt hensyn til miljøinngrep eller nettforhold, sier senioringeniør Kjell Erik Stensby i NVE.
DNT vil ikke heise rødt flagg ved enhver plan om kapasitetsutvidelse, men varsler at de vil følge situasjonen nøye framover.
– Vi kommer ikke til å protestere på alle vannkraftplaner. Å se på eksisterende utbygginger på nytt, når det er snakk om å utvide eksisterende magasinkapasitet på en bedre måte, kan være uproblematisk. Men det er ikke til å underslå at det er negative miljøkonsekvenser av effektkjøring også, sier Nybo.
