Litt over et år har gått siden Mitsubishi Regional Jet (MRJ) fløy for første gang.
Med en nese inspirert av samuraisverd etterfulgt av lang og slank kropp, er flyet en estetisk nytelse. Men for dem som betaler for gildet er det nok mest vondt å beskue utviklingsprogrammet i øyeblikket.
For andre gang siden jomfruferden må det japanske prestisjeprosjektet melde om forsinkelser - og det av det voldsomme slaget.
Før: 2013 Nå: 2020
Ved jomfruferden i november 2015 var planen å levere det første flyet til lanseringskunden All Nippon Airways (ANA) i andre kvartal 2017. Leveringsdatoen ble først utsatt med et år, før den nå forskyves ytterligere to år, fra midten av 2018 til midten av 2020.
– Vi må vi gjøre endringer på «visse systemer og elektriske konfigurasjoner» for å møte de siste sertifiseringskravene, heter det i en melding fra produsenten mandag.
MRJ lages av Mitsubishi Aircraft der hovedeieren er Mitsubishi Heavy Industries (MHI). Flyet ble lansert i 2008 og den opprinnelige planen var å levere første fly i 2013. Det må nevnes at Mitsubishi er i godt selskap når det gjelder slike forsinkelser. Flyindustrien er full av prosjekter som det har tatt langt mer tid og ressurser å komme i mål med enn forespeilet - det er bare å spørre de største i Toulouse og Seattle.
Mitsubishi understreker i sin ferske pdf-gjennomgang at de siste designendringene ikke vil påvirke flyets ytelse, drivstofforbruk eller øvrige funksjonalitet negativt. Men forsinkelsene vil uunngåelig føre til økte utviklingskostnader.
Selskapet har et utviklingssenter i Seattle som har ansvaret flytestene som foregår fra Grant County lufthavn i Moses Lake med tre prototyper av 90-seteren.
- Nå vil også Nederland ha den: Denne bryteren finnes kun i norske F-35-fly
Kongsberg-deler
Programdirektør i GKN Aerospace Norway, Robert Grepperud, har mange års erfaring fra flyindustrien. Han peker på flere faktorer som kan være med og forklare den siste forsinkelsen:
– Det er ikke nødvendigvis bare at det har dukket opp uforutsette tekniske problemer på testflyene som er fløyet til USA. Dette kan også være et resultat av omprioritering av ressursene. Vi vet jo at japansk flyindustri har flere krevende prosjekter gående, for eksempel å konstruere et nytt kampfly.
Han sier at en tilleggsfaktor kan være at markedet for denne typen fly ikke er så bra i dag som forespeilet ved lansering. Mitsubishi har 233 bestillinger i tillegg til opsjonsavtaler på ytterligere nesten 200 fly. Disse skal benytte PW1200G, den minst kraftige i Pratt&Whitneys nye familie girede turboviftemotorer, 67 og 76 kN skyvkraft.
GKN Aerospace Norway på Kongsberg er eneleverandør på akslinger og «turbine exhaust case» (TEC) til disse motorene.
– Så langt har volumet på denne motoren vært såpass moderat at forsinkelsen ikke har noen målbare konsekvenser for oss. Vi lager de samme delene til motorene på Embraers nye E-jet. Anslagene fra Pratt er ikke mye endret, det er snakk om forskyvninger i leveransene, opplyser Grepperud.
Motorene vil på Embraer E175-E2 hete PW1700G og i E190/195-E2 hete PW1900G og er så og si identiske med MRJ-motorene.
MRJ ble også vurdert av Widerøe i forbindelse med deres nye jetflysatsing, opplyste selskapet til Teknisk Ukeblad i forrige uke. Flyselskapet er i dag sikkert fornøyd med at de i stedet inngikk kontrakt kontrakt med brasilianske Embraer om kjøp av minst tre E190-E2 med 114 seter med levering fra neste år.
- Comac C919: Kinas nye passasjerfly får norske motordeler
Stort sett militærfly
Mitsubishi-konsernet har tung luftfartsindustriell erfaring både med egne fly, som lisensbygger og som underleverandør. Av egne design er det militære fly som dominerer:
Fra det første kampflyet 1MF i 1921, via et av Andre verdenskrigs mest kjente jagerfly, A6M (Zero) til sluttmontering av F-35A. Mitsubishi har en såkalt FACO («Final Assembly and Check Out») for Lockheed Martin-kampflyet. Alle seksjonene og motoren kommer ferdig produsert til Nagoya i Japan.
Selskapet konstruerte og bygde selv kampflyet F-1 på 1970-tallet. Senere har MHI bygget amerikanskdesignede fly som F-2 (basert på F-16), F-15J og H-60 (basert på Seahawk/Blackhawk).
Passasjerfly har verken MHI eller annen japansk industri vært involvert i på over 40 år. Det siste framstøtet i sivil luftfart var turbopropflyet YS-11.
Dette ble produsert i 182 eksemplarer i perioden 1962-1974 av Nihon Aircraft Manufacturing Corporation (NAMC) - et industrielt samarbeid der Mitsubishi, Kawasaki og Fuji leverte de største bidragene.
- Norsk pilot testet: Slik er F-35 egentlig i nærkamp
