Kina er en av verdens største investorer i fossilfri vind og solenergi. Men nervøse ledere tyr nå mer og mer til den gamle CO2-verstingen kullkraft. Det skjer etter en kraftig økonomisk vekst under pandemien i fjor der kraftmangel førte til strømkutt og nedlegging av fabrikker.
Før nyttår startet kina utbyggingen av 33 gigawatt kullkraft. Det er den største nybyggingen av kullkraftverk siden 2016. Utslippene fra de nye kullkraftverkene tilsvarer Floridas samlede CO2-utslipp, ifølge data fra Global Energy Motor (GME) som tar mål av seg å skaffe best mulig energidata fra hele verden.
Ukraina-effekt
Russlands angrep på Ukraina forsterker frykten for at Kinas import av olje og kull kan bli forstyrret. Derfor intensiverer kinesiske myndigheter sine anstrengelser for en sikker energiforsyning.
– Tanken om å sikre energiforsyningen dominerer fullstendig og trumfer målet om å bli karbonnøytral, sier Greenpeace-rådgiver Li Shuo til nyhetsbyrået AP.
Fra 1. mai fjernet Kina toll på all kullimport fram til 31. mars neste år. Det kinesiske finansdepartementet sier tiltaket «vil styrke garantien for energiforsyning og fremme … utvikling». Fram til nå har kullimporten blitt belastet med 5–6 prosent toll på kull til oppvarming og 3 prosent toll på kull som brukes i jernindustrien.
Kina bygger mest nytt
En kartlegging av de globale kullkraftressursene viser at det fortsatt er drift ved 2.400 kullkraftverk i 79 land. 34 land har planer om ny utbygging av kullkraft. Det er færre land enn noen gang som sier at de vil bygge nye kullkraftverk.
Kina står for halvparten av den nye kullkraften. Tre firedeler av all ny kullkraft i fjor ble bygget ut i Kina.
– Verdens kullkraftproduksjon går ned, men det er ikke noe igjen på karbonbudsjettet til å bygge ut ny kullkraft. Vi må stoppe dette nå, sier Flora Champenois fra Global Energy Motor til nyhetsbyrået AFP.
Utryddelse og hetebølger
Budsjettlekkasje: Regjeringen vil gi 1,1 milliarder kroner mer til drift og vedlikehold av riksveier
Forskere sier at selv om vi oppnår 2-gradermålet fra Paris og fjorårets forpliktelser fra Glasgow, vil vi fortsatt se havnivåstigning, sterkere stormer, utryddelse av planter og dyr, og se flere mennesker dø av hete, smog og smittsomme sykdommer.
Det kinesiske kommunistpartiet har nektet å binde seg til utslippsmål og viser til Kinas behov for å utvikle seg økonomisk. I en tale til FN i 2020 sa Kinas leder Xi at utslippstoppen vil komme i 2030, men uten å gi noe anslag over hvor mye CO2 Kina vil slippe ut om åtte år. Xi sa også at Kina har et mål om å være karbonnøytrale i 2060.
Mer utslipp enn alle andre
Kina står nå for 26,1 prosent av verdens totale CO2-utslipp. Det er mer enn dobbelt så mye som USA, som ifølge World Recources Institute står for 12,8 prosent. Forskningsinstituttet Rhodium Group sier Kina slipper ut mer enn alle andre utviklede økonomier til sammen.
Undersøkelsen viser også at Kinas 1,4 milliarder mennesker slipper ut 8,4 tonn CO2 per capita. Det er mindre enn halvparten av USA der hver innbygger i snitt slipper ut 17,7 tonn. Kineserne ligger likevel over EU-landene der utslippene per innbygger ligger på 7,5 tonn i året.
Til tross for at kineserne kutter millioner av arbeidsplasser i den kulldrevne industrien, øker uttaket og forbruket av kull. I fjor økte Kinas energiforbruk med hele 5,2 prosent etter at den globale etterspørselen gikk i taket.
– De kinesiske kullkraftverkene går stort sett for halv kapasitet. Å bygge nye kullkraftverk skaper aktivitet, jobber og inntekter. Selv om det ikke skulle være bruk for kullkraften, opplever lokale ledere et press på å bygge nytt. Det kan låse Kina i en høykarbonsti inn i framtiden som blir veldig vanskelig å rette opp, sier Li Shuo fra Greenpeace.
Karbonfangst i Oslo blir utsatt
