Mer enn hver tredje student strøk i dette grunnleggende faget.
Situasjonen er ikke bedre ved flere av våre andre høyere undervisningsinstitusjoner. Dårligst er den ved enkelte lærerhøgskoler. Dette er ikke unikt for Norge, men gjelder for store deler av den vestlige verden. Studentene mangler nødvendig kunnskap i fag som kanskje krever en mer tradisjonell innlæring. De er mer interessert i å konsentrere seg om fag som ikke baserer seg på like stor grad av god gammeldags pugging.
I følge opplysninger Teknisk Ukeblad har innhentet, er det først og fremst grunnleggende kunnskaper i algebra som mangler. Studentene kan ikke sette opp likninger. De har rett og slett ikke regnet nok oppgaver til å forstå faget. Samtidig er nok overgangen fra klasseromsundervisningen til den selvstendige undervisningen på universitet en stor overgang. Den nyvunne friheten studentene opplever, kan være en stor utfordring for dagens 19-åringer.
Det virker som om avstanden i undervisningsmetoder fra dagens videregående skole til universitetene har vokst. Dermed takler ikke studentene den nye tilværelsen like godt som tidligere.
På 1990-tallet ble store reformer gjennomført både i grunnskolen og i den videregående skole. I praksis er 13 års tvungen skolegang innført. Universiteter og høgskoler derimot har ikke vært delaktige i reformen. De må finne seg i å motta de studentene som er formet etter R ´94 og ´97. Utfordringen i dag er at vi er i begynnelsen av en teknologirevolusjon som nok ikke var regnet med da R ´94 og ´97 ble planlagt og utarbeidet.
I stedet for å begynne med en reform for høgskoler og universiteter, bør politikerne ta et initiativ til å få utarbeidet en helhetlig utdanningsreform. En reform som setter elev og student i sentrum og som utvikler pedagogikk som er basert på IKT-verktøy.
Da starter vi ved å reformere lærerutdanningen.
