Hvor mye er en kilo? Etter 129 år skal det stakes ut en ny framtid for både kilogrammet og andre internasjonale måleenheter.
Fredag samles en gruppe vitenskapsfolk fra det internasjonale meteorologiske miljøet i Versailles i Frankrike for å stemme over de foreslåtte endringene i det internasjonale målesystemet (SI).
For første gang skal alle de sju grunnenhetene i SI endres samtidig. Fire av grunnenhetene – kilogram, ampere, kelvin og mol – får helt nye definisjoner, mens de tre siste – sekund, meter og candela – beholder dagens definisjon, men omformuleres.
Årsaken til endringen er at stadig bedre teknologi har gitt bedre og mer nøyaktige måter å måle på.
– Den teknologiske utviklingen har nå kommet så langt at også kilogrammet kan knyttes mot en naturkonstant. Det betyr at vi nå får en stabil referanse, noe som vil gi oss gode muligheter for videre utvikling, sier direktør for det norske Justervesenet, Geir Samuelsen, som er på plass i Versailles.
For kilogrammets del betyr det at loddet, som har stått i en safe i Paris-forstaden Sevres siden 1889, dyttes ned fra tronen som selve definisjonen på én kilo. Forskerne regner med at prototypen har «mistet» 50 mikrogram, noe som innebærer at massen endres for alt annet i universet.
Den nye definisjonen blir en fiksert numerisk verdi basert på Plancks konstant. Alle de sju hovedmåleenhetene skal heretter bli knyttet mot fundamentale konstanter.
Det nye SI-systemet vil tre i kraft på verdens meteorologidag 20. mai neste år, dersom endringene blir vedtatt.
- Forskerne mistenker at kiloet har gått ned i vekt: Hvor mye veier egentlig ett kilogram?
