Drømmen om de nye medisinene som skal holde oss i live lenger og gi oss bedre livskvalitet kan bli en dyr fornøyelse. Legemiddelindustrien skvises av kortere produktlevetid, ekstremt høye utviklingskostnader og ny teknologi. Resultatet blir dyrere medisiner
Den tradisjonelle forretningsmodellen er i ferd med å forvitre. Det blir stadig vanskeligere å kryste nye medikamenter ut av naturen, og det slår ut på bunnlinjen i regnskapene. Selv en rask konsolidering av bransjen, med hyppige oppkjøp og fusjoner, har ikke kunnet skjule at gullgåsa ikke er så verpesyk lenger. Det er stadig lengre mellom hvert nytt legemiddel i Viagra-klassen. Noe må gjøres, og løsningen ligger neppe i mer av det samme.
- Industrien sliter med en rekke strukturelle problemer. Det blir ikke bedre før selskapene endrer måten de jobber på, og før bioteknologien for alvor slår inn på bunnlinjen, hevder Dr Steve Arlington, partner i farmasidelen av konsulentselskapet PriceWaterhouseCoopers. Han har fulgt denne industrien i tre tiår og er rådgiver for flere av de største farmasiselskapene i verden.
Tidligere skapte de største farmasikonsernene i verden omkring tre nye viktige medisiner eller "blockbuster drugs" årlig. Slik er det ikke lenger. Nå klarer de bare å utvikle litt over én slik medisin i året, på tross av at de investerer omkring 15 prosent av omsetningen i forskning og utvikling. Og som ikke det var nok, så stiger kostnadene til forskning og utvikling med 11 prosent i året.
Ubeskyttet
Det ligger en enorm investering bak hvert nytt stort farmasøytisk produkt som lanseres, og produktene blir gjerne patentbeskyttet årevis før de er godkjent og kan produseres i store kvanta for salg. Tidligere kunne farmasikjempene trygt regne med at disse medisinene tjente seg inn og gav store overskudd i de ti årene de var beskyttet mot kopiering av patentet.
I dag er situasjonen en helt annen. Selv om patentbeskyttelsen fremdeles er til stede, er det svært sjelden at selskapene får ti år med uforstyrret inntjening fra produktene. Konkurrentene forsker ofte på samme områder, og lanserer ofte like gode eller bedre produkter rettet mot samme lidelse og som omgår patentet.
- Det er eksempler på at inntjeningsperioden har vært redusert til bare to måneder før et ennå bedre produkt er blitt lansert, sier Arlington.
Svært mange av produktene farmasiindustrien tjener penger på i dag har kort tid igjen med patentbeskyttelse. De må etterfølges med nye produkter. Ut fra hva selskapene selv har offentliggjort kommer det ikke til å skje i tilstrekkelig grad. Den lave etterveksten og de enorme kostnadene på i gjennomsnitt 800 millioner dollar for å få en ny medisin på markedet gjør at industriens fremtidige lønnsomhet ser dyster ut.
En annen faktor som gjør livet surt for de som selger nye medisiner er prispresset fra billigere medisiner. I USA er det et voldsomt press fra forsikringsselskapene, som i praksis betaler for det meste av medisinene, for at legene skal skrive ut billigere medisiner, eller forrige generasjons medisin mot samme lidelse. Det samme prispresset kommer i Europa.
Ufattelig mange
Opp til i 70-årene hadde den farmasøytiske industrien rundt 50 primære biologiske mål for medisinene de utviklet. Ny biologisk kunnskap økte dette tallet til rundt 200 i 80-årene.
I fremtiden vil dette tallet øke til 30 000, eller et for hvert av genene våre. Dette tallet vil øke videre til minst en halv million når ny viten om proteinene som genene produserer, og alle de metabolske reaksjonene rundt dem, blir tilgjengelige.
- Det er ikke så vanskelig å holde rede på medisiner, og deres virkninger på organismen, så lenge tallet er to hundre, sier Arlington, men når dette tallet nærmer seg en halv million vil det være umulig å bruke dagens metoder til å avgjøre om medisinene er sikre nok under alle forhold.
Det er allerede stadig flere eksempler på at nye produkter må trekkes tilbake fordi de har uforutsette bivirkninger når de brukes sammen med andre medisiner
Redningen
Den nye kunnskapen innen molekylærbiologi, som har bidratt til å kartlegge det menneskelige genom, er en av løsningene på denne begredelige utviklingen i farmasøytisk industri.
- Vi står foran en revolusjon på dette området. I fremtiden vil farmasøytiske produkter vil bli basert på en dyp forståelse, helt ned på det molekylære nivået, av hvordan de enkelte sykdommer oppstår, sier han.
De medisinene vi har hatt til opp til i dag er stort sett basert på kjemi. Nå øker antallet som har sitt utspring innen bioteknologi. Selv om fremtiden ligger i bioteknologien, tror ikke Arlington den tradisjonelle farmasøytiske industrien bare kan gjøre et raskt skifte over.
- Dette er en langvarig utvikling som på sikt vil bidra til nye muligheter og økt lønnsomhet i industrien, men jeg tror at i 2010 vil det være likhet mellom de tradisjonelle kjemisk baserte medisinene og de som er baserte på bioteknologi. Det vil alltid være et marked for "blockbuster drugs", men denne modellen er ikke nok til å holde inntjeningen ved like. Hvis de store farmasikonsernene skal kunne forlenge sin storhetstid må de bli mer sofistikerte og legge om kursen raskere mot medisiner som har sin opprinnelse i bioteknologisk forskning. Personlig er jeg usikker på om endringene kommer raskt nok til at de vil overleve i dagens form, sier Arlington.
Norsk mulighet
Divisjonsdirektør Carl Åge Carlsson i Alpharma slutter seg til Arlingtons analyse av utfordringene farmasøytisk industri står overfor. - Mange av medisinene som introduseres i dag er bare en ny generasjon av tidligere produkter og kan neppe kalles "blockbuster drugs", selv om det er nettopp slike industrien trenger flere av, sier han.
Carlsson peker på at trenden mot oppkjøp og fusjoner, med fusjonering av forskningsavdelinger, ikke har gitt synlige resultater.
- I dag splittes heller forskningsavdelingene opp i mindre grupper. Det ser ut til å gi bedre resultater. Dette burde også være en mulighet for Norge. Hvis Norge skal ha noe å stille opp med, så må det være små og innovative forskningsenheter. Selv om det farmasøytiske miljøet i Norge er svært lite, har vi jo både penger og utdannelse. Der ligger muligheten for fremtiden, sier Carlsson.
