Alexander Refsum Jensenius står midt i rommet og tar frem en svart vest med markører.
– Er det noen her som vil prøve?
Det er åpen dag på det musikalske bevegelseslaboratoriet ved Institutt for musikkvitenskap på Blindern. Besøkende får prøve spesielle drakter med sensorer. På dataskjermen vises deres bevegelser som punkter i et rutenett.
Instituttleder og musikkforsker Jensenius har i mange år forsket på forholdet mellom om musikk og dansebevegelser.
– Jeg laget et videoanalyseverktøy på grunn av det. Det som startet som et «unyttig prosjekt», har blitt videreutviklet til å kunne gjenkjenne symptomer på cerebral parese (CP) hos for tidlig fødte barn, forteller han.
Les også: Tre veier til bedre syn
Forutsier nøyaktig
I flere år har Lars Adde ved Seksjon Fysioterapi på St. Olavs Hospital arbeidet med å måle bevegelser hos spedbarn for å si noe om sannsynligheten for CP.
I sin doktorgrad viste han ved hjelp av verktøyet som er utviklet av Alexander Refsum Jensenius, at det er mulig å forutsi temmelig nøyaktig hvilke barn som vil utvikle CP.
– Spedbarn mellom to og fire måneder har spontane bevegelser med stor grad av variasjon. Dersom det er en skade i hjernen vil disse bevegelsesvariasjonene endres og eventuelt forsvinne. Det er en sterk markør for at det kan være en CP under utvikling, sier Adde.
Les også: Her utvikles fremtidens medisiner
Videopptak
Metoden er basert på å ta et videoopptak av spedbarn i to- til firemånedersalderen, når de ligger på ryggen på en madrass.
– Ved hjelp av Alexander Refsum Jensens verktøy trekker vi ut data om bevegelsene i bildene. Basert på dette kan vi gjøre en risikovurdering av hvorvidt barnet har en CP under utvikling, sier Adde.
Det har nå blitt gjort videoopptak av mellom 600 og 700 barn.
Les også: Kan programmering av celler reparere hjerner?
– Pionerarbeid
– Dette er pionerarbeid som vekker mye oppmerksomhet internasjonalt. Vi er nå i ferd med å avslutte en norsk studie, som er et samarbeid mellom tre norske sykehus. Vi samarbeider med to store barnesykehus i Chicago, et i Sør-India og et i Shanghai, sier Adde.
Flere syke og for tidlig fødte barn overlever i dag enn før. Dette øker risikoen for en avvikende utvikling.
– Vårt utgangspunkt er at et av ti for tidlig fødte barn med en fødselsvekt under 1000 gram vil utvikle cerebral parese (CP), sier Adde.
Les også: Her ligger fremtidens antibiotika
Krevende undersøkelser
Han forteller at de fleste barn får diagnosen når de er rundt ett og et halvt år.
– Den tradisjonelle måten å sette en cerebral parese-diagnose krever gjentatte undersøkelser over lang tid. Disse undersøkelsene er kostbare, unøyaktige, tidkrevende og kan være belastende for barnet. De er heller ikke tilgjengelige overalt i verden. Vårt mål er at undersøkelsen skal være anvendbar i hele verden for en lav kostnad.
Det er i dag ikke mulig å kurere CP.
– Foreldre til barn som er født for tidlig, er ofte urolige for ungene sine. Vårt vektøy kan effektivisere ressursene vi bruker til å gi behandling til de som trenger det mest ved å finne de som faktisk er syke.
Les også: Snart kan du få sprøytestikk uten smerter
Tverrfaglig samarbeid
Jensenius mener at dette er et godt eksempel på hvordan kunst og forskning møter hverandre og får gjensidig nytte av hverandre. I bevegelseslaboratoriet på Blindern jobber musikkforskere og informatikere sammen i skjæringspunktet mellom estetikk og vitenskap. Forskningsprosjektet har fått navnet fourMs.
– Her kombinerer vi hardcore teknologi med de mykeste sidene av det å være menneske. I fremtiden vil teknologien i langt større grad være tilpasset menneskets behov, sier Jensenius. 
Les også: Her er din nye kreftlege
