Våren 2003 ble verden vitne til en ny krig mot Irak, tolv år etter den forrige Golfkrigen.
Denne gang gjennomførte koalisjonens tropper en full invasjon av Irak. Denne artikkelen viser litt av hvordan amerikansk militær teknologi har utviklet seg fra 1991 til 2003.
Ny sensor- og informasjonsteknologi har gjort det mulig å firedoble luftoperasjonenes effektivitet i løpet av de tolv årene som har gått siden forrige Golfkrig.
Vi ser dessuten en trend mot et mer ubemannet luftrom. Den individuelle soldat har fått vesentlig mer høyteknologiutrustning. Det gjelder både egenbeskyttelse, kommunikasjon og siktemidler. Når slike systemer i luften og på bakken spiller sammen, får de enorm slagkraft.
Bedre bruk av gamle fly
Golfkrigen i 1991 hadde omtrent dobbelt så mange flytokt som den siste. Allikevel angrep koalisjonens styrker denne gang dobbelt så mange mål som i 1991. Denne ytelsesforbedringen skyldes ikke primært innføring av nye flytyper, men mer omfattende bruk av presisjonsvåpen og informasjonsteknologi.
Veien fra sensor via beslutningstaker til "skytter" har blitt vesentlig kortere i løpet av disse tolv årene. Et vesentlig tettere samarbeid mellom flystyrker og spesialtropper på bakken ble demonstrert allerede i Afghanistan høsten 2001. Dette samarbeidet fungerte enda mer effektivt i Irak. Mer presise bomber betyr også at bombene kan lages mindre og lettere enn før.
Satellittnavigasjon
I 1991 var fortsatt ikke navigasjonssatellittsystemet GPS fullt utbygget, og ingen bomber hadde GPS-styring. I dag er GPS integrert i nesten alle typer militært utstyr: Bomber, kryssermissiler, det enkelte soldatlag og containere for frakt av utstyr, baserer seg primært på GPS for navigasjon.
Det var derfor heller ikke overraskende at Irak forsøkte å forstyrre bruken av GPS ved å sende støysignaler ("jamming") på GPS-frekvensen. Iraks seks GPS-jammere ble raskt ødelagt, men GPS-jamming er definitvt satt på dagsorden. Dette var " the first shot of space warfare".
Ubemannet luftrom?
Ubemannet flyteknologi har gjort enorme framskritt det siste tiåret. Verden ble først oppmerksom på det ubemannede amerikanske overvåkningsflyet Predator i Kosovo i 1999. Vinteren 2001/2002 ble det for første gang skutt missiler mot bakkemål fra Predator, som ledd i CIA-operasjoner mot Taliban og Al-Qaida.
Våren 2003 var så den bevæpnete Predator blitt et operativt redskap i US Air Force. Disse flyene kan være på vingene ca. et døgn, de kan fjernstyres via satellitt fra hvor som helst i verden. De utførte bl.a. væpnet patruljering over store ørkenområder i Vest-Irak under denne krigen.
Vi ser her kanskje starten på en langsiktig utvikling mot et ubemannet luftrom når det gjelder angrep mot bakkemål. Dit er det imidlertid lang vei. I løpet av dette tiåret vil to helt nye amerikanske kampfly (F/A-22 Raptor og F-35 Joint Strike Fighter) bli tatt i bruk, og gamle bombefly oppgraderes stadig og får vesentlig bedre yteevne.
Gamle stridsvogner
Det har lenge vært hevdet at tunge stridsvogner hører fortiden til. USA stanset produksjonen av sine M1 Abrams stridsvogner allerede i 1992. Men når disse stridsvognene først var skipet over til Kuwait og begynte å rulle inn i Irak, var det ikke mye som kunne stoppe dem.
For øvrig var amerikanernes M-2 Bradley stormpanservogn nå utstyrt med laserbasert avstandsmåler for sin kanon. I 1991 skjøt de ofte bomskudd før de traff målet. Denne gang traff de ofte på første skudd, det gir en stor forskjell i strid.
"Hvor er våre egne?"
Under så omfattende og hurtige operasjoner som i Irak våren 2003, er det desto viktigere å vite til enhver tid hvor henholdsvis vennlige og fiendtlige tropper befinner seg.
.png){kind=logo}
Den såkalte "Blue Force Tracker" fikk mye positiv omtale i Irak. Med dette systemet kunne ulike bakkestyrker opprettholde et nokså detaljert felles digitalt situasjonsbilde via satellittlink, og unngå å skyte på hverandre.
Feilbombing forekom imidlertid, og to av koalisjonens kampfly ble dessuten skutt ned av eget luftvern.
Soldatutstyr
Siden Golfkrigen i 1991 har det vært en enorm utvikling av den personlige utrustningen til soldaten. Dagens soldat har moderne sikteutstyr, nattkikkert, handsfree taktisk kommunikasjon, GPS m.m. Men samtidig er mye av det nye utstyret avhengig av strøm, slik at batterier faktisk ble en mangelvare i Irak.
I tillegg til digitaliseringen av soldaten, har kroppspansringen til soldatene fått æren for å ha reddet mange liv. Pansringen er laget av Kevlar og beskytter overkroppen, halsen og lysken. I tillegg ble innleggsplater av komposittmaterialer benyttet for ytterligere beskyttelse mot splinter og prosjektiler.
