I høst er det 20-årsjubileum for bestillinga av 14 nye fregatt- og kystvakthelikoptre av typen NH90.
Dette er det nok de færreste som kommer til å feire. Innfasinga, som på papiret skulle skjedd i perioden 2005-2008, er som kjent kraftig forsinket.
Situasjonen ser ikke ut til å ha bedret seg stort, og Luftforsvaret varsler nå om nye forsinkelser i arbeidet med å ta helikoptrene i operativ bruk om bord på de fire fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
Minst ytterligere et år forsinket
Det er i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett at den nye forsinkelsen kommer fram mellom linjene.
Luftforsvaret hadde på denne tida i fjor siktet seg inn på å oppnå første operative evne (IOC) med fregatthelikoptrene i 2022 og at de skal være fullt operative i 2024. En forutsetning for dette var imidlertid at leveransene på de resterende helikoptrene og reservedeler ble forbedret.
I budsjettforslaget som ble lagt fram tirsdag opplyses det at Forsvaret nå «forventer å ha initiell operativ evne med NH90 på fregattene i 2023».
Norge mottok seks helikoptre i en foreløpig versjon i perioden 2011–2016. I 2017 ble det første NH90-helikopteret i endelig versjon mottatt av Forsvarsmateriell.
I april i år, etter ett års stopp i leveransene, var omsider et «nytt» norsk NH90 i ferd med å overtas. Dette var det tolvte helikopteret, og da ble det opplyst at de siste to også skulle bli levert i løpet av sommeren.
I forsvarsbudsjettet nå kommer det fram at det ikke forventes at disse blir levert før fram mot midten av 2022.
De seks helikoptrene som ble levert i foreløpig versjon skulle i følge inneværende års budsjett bli ferdig oppgradert i løpet av 2022. Nå har dette blitt utsatt til 2023 og fører til vesentlig lavere helikoptertilgjengelighet enn planlagt.
Konsekvenser for fregatter og ubåter
I fjor startet NH90-helikoptrene operativ trening med fregattene, med gode resultater ifølge Forsvaret. Samtidig påpekes det at systemet fortsatt leverer altfor få flytimer i forhold til behovet. Derfor er den operative støtten til Kystvakten og Marinen fremdeles marginal.
Det er leid inn støtte til operativ test og evaluering (OT&E) av fregatthelikoptrene for bruk til anti-ubåtoperasjoner/antiubåtkrigføring (AU/ASW). Dette er skritt på veien mot etableringen av en embarkert anti-ubåtkapasitet med NH90, og mot initiell operativ kapasitet (IOC) for våpensystemet.
Det er først med helikoptrene på plass at også de fire og opp til 15 år gamle gjenværende fregattene oppnår full operativ kapasitet. NH90 vil være fregattenes forlengede våpen- og sensorarm og vil eksempelvis kunne bidra med måldata for skipenes åtte NSM-missiler.
NH90-forsinkelsen har også andre konsekvenser. En av dem er for ubåtene i Ula-klassen som ble faset inn for 30 år siden og som mot slutten av dette tiåret skal erstattes av nye 212CD. Her er oppdateringsprosjektet, som startet opp i 2010, senere utvidet.
LOFAR
– Som følge av at viktige forutsetninger i gjennomføringsperioden er endret, herunder forsinket leveranse av NH90, er det truffet tiltak for å etablere LOFAR-kapasitet på Ula-klassen, heter det i budsjettet.
Hele prosjektet er beregnet å koste cirka 1,7 milliarder kroner. Lofar-systemet («Low Frequency Analysis and Recording») er primært utviklet for bruk mot undervannsbåter og kan passivt detektere og klassifisere undervannsbåter, men også overflatefartøyer, på til dels store avstander.
Da Ula-oppgraderinga startet i 2010 var planen å spare inn rundt 200 millioner kroner på lofar ettersom denne utrustningen finnes i de maritime patruljeflyene og i NH90.
For øvrig er også de nye ubåtene forsinket i forhold til opprinnelige planer og har sin del av ansvaret for at det må investeres mer i Ula-klassen. Det er ikke lenger snakk om å redusere antall operative ubåter fra seks til fire fra neste år, slik det tidligere var planlagt. Her er budsjettet noe ullent på hva som vil skje:
– Med bakgrunn i kontraktfestet leveringsplan for de nye ubåtene er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter ytterligere. Utredningsarbeidet vedrørende dette pågår, og regjeringen vil forelegge anbefalte tiltak for Stortinget på egnet måte.
NH90 block 2
Med alle forsinkelsene vil Norge, slik tidsplanen er nå, akkurat rekke å få levert alle helikoptrene i endelig versjon i tide til oppgraderingsprogrammet starter.
NH90 block 2, med nye sensor-, navigasjons- og kommunikasjonsløsninger, regnes som nødvendig for at helikoptrene skal ha relevant funksjonalitet og operativ kapasitet for å løse sine oppdrag.
Prosjektet planlegges gjennomført i samarbeid med andre NH90-brukernasjoner. Det flernasjonale utviklingsprogrammet skal starte i 2023, og arbeidet på de norske helikoptrene skal utføres fra slutten av 2020-tallet. Nederland har for øvrig signalisert et ønske om integrasjon av det norske NSM-missilet i forbindelse med NH90-oppgraderinga.
Ifølge Forsvarsdepartement har deres oppfølging av anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret, samt et eget programstyre i Forsvaret og Forsvarsmateriell, gitt resultater i form av forbedret samordning i forsvarssektoren, knyttet til innsatsfaktorene, for best mulig utnyttelse av NH90.
– Likevel må det erkjennes at stadige forsinkelser fra leverandøren er krevende. Dette gjør at planer for omfattende oppbyggings- og innfasingsaktivitet må endres som følge av nye forsinkelser, heter det i budsjettet.
Det er et pågående arbeid med å vurdere innleie av sivil helikopterkapasitet for oppgaver som ikke krever like avanserte helikoptre som NH90. Innleie vurderes foreløpig som en midlertidig løsning, og en beslutning om en eventuelt langsiktig løsning bør tas på bakgrunn av erfaringer som høstes med bruk av både NH90 og innleid kapasitet, skriver regjeringen.
