En forlengelse av oljealderen er i utakt med økende internasjonale klimaambisjoner og gjør det dyrere å sikre framtidas økonomi og arbeidsplasser
Det danske Folketinget vedtok i desember i fjor å slutte å utstede nye lisenser for leting etter olje og gass. Oljeselskaper med eksisterende lisenser i den danske Nordsjøen kan fortsette å lete, men produksjonen må stoppe i 2050. Vedtaket ble støttet av mindretallsregjeringen og fem andre partier og er bindende for alle framtidige regjeringer.
Eneste måten å oppfylle klimaplan
Danmark har utvunnet olje og gass fra Nordsjøen siden 1972. Skatteinntekter fra produksjonen har hatt stor økonomisk betydning, og bidratt til å bygge den danske velferdsstaten. Men å avslutte utvinning av olje og gass er eneste måten Danmark kan oppfylle egne og EUs klimaplaner på, sier Klimarådet som består av uavhengige eksperter som gir råd til den danske regjeringen.
Danmarks Klima- og energiforsyningsminister Dan Jørgensen sa etter kunngjøringen av vedtaket:
«Med dette setter EUs største oljeprodusent en stopper for fossiltiden, og trekker en rett linje mellom våre aktiviteter i Nordsjøen og målet om klimanøytralitet i 2050. Vi håper beslutningen vil inspirere andre til å ta lignende skritt.»
I Norge er Norsk Olje og Gass som forventet raskt ute med trusler om at lignende vedtak i Norge vil være drepende for økonomi og velferd, og at den norske oljeproduksjonen har minimal påvirkning på klima og miljø.
Vil holde informasjon hemmelig
Dette støttes foreløpig av et flertall på Stortinget, og lobbyen har sikret støtte langt inn i byråkratiet. Interne e-poster som kom fram i forbindelse med søksmålet norske miljøorganisasjoner anla mot staten om retten til et rent miljø (§112), viser at ansatte i Olje- og energidepartementet har gitt beskjed til Oljedirektoratet om å passe på at «Barentshavet sørøst ikke snakkes ned», og at ny informasjon om mulig sviktende lønnsomhet bør holdes unna Stortinget.
Men mens Danmark er på offensiven i overgangen til en fossilfri økonomi, er Norge i ferd med å komme i utakt med globale trender for klimaambisjoner og markedsutvikling.
Under lanseringen av FNs siste rapport om klodens tilstand i desember i fjor brukte generalsekretær António Guterres sterke ord:
«Uten kraftfulle tiltak går vi mot en oppvarming på 3-5 grader i dette århundre og klimakatastrofe.»
Han etterlyste en koordinert tilnærming til avvikling av fossil drivstoffproduksjon over hele verden, og skifte beskatning fra mennesker til forurensning. EU presser på for økte ambisjoner. Joe Biden vil verne Arktis for petroleumsvirksomhet. Boris Johnsen melder inn større klimaambisjoner enn EU etter Brexit og satser stort på havvind i Nordsjøen, der fornybarinvesteringene forventes å bli større enn i olje og gass i år.
– Norsk gass har fått en økt geopolitisk betydning
– Gass er over
Den Europeiske Investeringsbanken EIB stopper all fossil finansiering og sier «gass er over». Flere og flere internasjonale finansinstitusjoner slutter å finansiere selskaper som satser på fortsatt fossil energiproduksjon selv om denne kombineres med fornybar.
På klimamøtet i Glasgow neste år vil 100 land, som representerer to tredjedeler av både globale karbonutslipp og verdensøkonomien, annonsere forpliktelser om klimanøytralitet innen 2050. Disse trendene som nå ser ut til å utvikle seg raskt gir et etterlengtet håp om å verne klodens klima og miljø på overtid. Men de lar seg ikke lenger kombinere med det norske klimaparadokset om å holde høy klimaprofil kombinert med olje- og gassproduksjon som før.
Danmark har et av verdens mest ambisiøse klimamål
Danmark er et av landene som har tatt endringen i global klimapolitikk på alvor, og samtidig sett mulighetene dette representerer. Landet har vedtatt å kutte klimagassutslippene med 70 prosent innen 2030, og har med dette et av verdens mest ambisiøse klimamål. Det tidligere nasjonale danske oljeselskapet DONG satser nå 100 prosent fornybart. DONG var mye mindre enn Equinor (Statoil) som oljeselskap, men har skiftet navn til Ørsted, og er nå like mye verdt som Equinor på børsen.
Lover oljearbeidere omstilling
Inkludert i det danske vedtaket er et løfte til arbeidstakere ansatt i oljeindustrien til omstilling og utvikling av nye jobbmuligheter, inklusive støtte til alternativ økonomisk utvikling og jobbskaping i Esbjerg-området, der landets oljevirksomhet til havs er konsentrert. Slikt løfte må selvsagt også gjøres i Norge hvor omstillingen er mer krevende, men hvor vi også har større økonomiske muskler.
Norge bør følge Danmarks eksempel. Om vi fortsetter å tilrettelegge for norsk olje- og gassvirksomhet etter 2050, vil vi kaste gode penger etter dårlige, og sakke akterut i utviklingen av en bærekraftig økonomi og arbeidsmarked for våre neste generasjoner.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
