Drivstoffprisene må øke kraftig om det skal påvirke folks atferd nok til at CO2-utslippene fra bilparken reduseres nevneverdig.
Det kommer frem i en ny rapport Transportøkonomisk institutt har utarbeidet på oppdrag for transportetatene, Avinor og Miljødirektoratet.
Drastiske tiltak
At 50 prosent økning i drivstoffprisene er et drastisk tiltak, bekreftes av Rolf Jørn Fjærbu i Kystverket. Han er ansvarlig for NTP sin klimagruppe som har bestilt rapporten sammen med Miljødirektoratet.
Fjærbu forteller at nordmenns gode økonomi er hovedårsaken til at tiltak må være såpass drastiske om de i det hele tatt skal ha noen effekt.
– Selv når man øker bensin- og dieselprisene med 50 prosent vil ikke effekten på bilbruk være så stor som mange nok vil tro. Den økonomiske situasjonen i Norge er en helt annen enn andre steder i Europa. Derfor må også tiltakene være mer drastiske enn andre steder om de skal ha tilstrekkelig effekt, sier han.
Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Økte avgifter
Rapporten har også sett på muligheten for å øke kilometerkostnadene knyttet til transport med 50 prosent, det vil gi enda høyere bilkostnader enn en økning av bensin- og dieselprisen, og et større utslippskutt.
Resultatene viser at det oppnås en samlet reduksjon i CO2-utslipp fra personreiser på mellom 350.000 og 400.000 tonn CO2 i 2028 dersom drivstoffprisen for personbil øker med 50 prosent.
Hvis det i stedet er de kilometeravhengige kostnadene knyttet til personbiltransport som øker med 50 prosent, så beregnes en nedgang i CO2 på rundt 800.000 tonn.
Videre har forskerne sett på betydningen av parkeringskostnader, fortetting ved kollektivknutepunkter, billigere kollektivtransport og kombinasjoner av tiltakene som kan bidra til lavere utslipp.
EU-lov: Dette systemet blir påbudt i alle norske biler
Upopulære beslutninger
Transportforsker Anne Madslien i Transportøkonomisk institutt understreker at hvor stor CO2-effekten blir med de ulike tiltakene i stor grad avhenger av hvordan utslippsfaktorene for de ulike transportformene utvikler seg fremover.
– Beregningene viser at økte kostnader knyttet til bilkjøring er effektivt på den måten at det både bidrar til overgang til andre transportformer samtidig som reiseomfanget går noe ned, sier hun.
Hun understreker samtidig at TØI ikke kommer med anbefalinger i rapporten, men at de kun viser effekten av ulike tiltak.
– Flere av tiltakene vi har regnet på, som for eksempel en kraftig økning i bensinprisen, krever at noen er villige til å ta upopulære beslutninger. Om det er det riktige å gjøre eller ikke er ikke opp til oss å si noe om, sier hun.
Les også: Derfor er diesel billigere enn bensin
Flere prosjekter
Rapporten er en i en rekke rapporter det arbeides med i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP).
Parallelt med arbeidet om tiltak jobbes det nå med strategier for å prioritere infrastrukturprosjekter utfra et klimagassbudsjett, noe som i liten grad har blitt vektlagt tidligere.
– Om vi skal nå den overordnede målsettingen om å være et lavutslippssamfunn innen 2050 holder det ikke å innføre enkelttiltak, da må vi se på helheten og komme i gang umiddelbart, sier Fjærbu.
Og legger til at rapporten har sett like mye på insentivordninger, som avgifter og påbud.
– Det som gir best effekt er å kombinere tiltak som begrenser uønsket adferd med tiltak som stimulerer til ønsket adferd. Gjennom velkomponerte tiltakspakker kan man for eksempel stimulere til en mer klimavennlig transportmiddelfordeling på godssiden og redusere privatbilbruk til fordel for sykkel, gange og kollektivløsninger på persontransportsiden.
Les også: Visste du at bensinen er annerledes om vinteren enn om sommeren?
