En ny «passasjerøkonomi» verdt sju billioner dollar kommer til å vokse frem i kjølvannet av selvkjørende biler, ifølge en ny rapport fra Intel og Strategy Analytics.
Når samfunnet står overfor store omveltninger, må bedrifter enten tilpasse seg eller være forberedt på å gå under. Fremveksten av internett er et nylig eksempel, og selvkjørende biler vil være det samme, ifølge rapporten.
Derfor må bedrifter tenke på hvilken strategi de skal ha med tanke på selvkjørende transport allerede nå, forklarer Intel-sjef Brian Krzanich i en pressemelding.
Rapporten (PDF) spår at bedriftsbruk av transporttjenester vil generere tre billioner dollar i inntekter, og stå for 43 prosent av markedet. Dette gjelder særlig næringer som frakt og transport.
Vanlige forbrukere vil stå for 55 prosent av markedet, og generere inntekter verdt 3,7 billioner dollar. Forbrukere vil i stadig mindre grad velge å eie egne biler etter hvert som tjenestene blir tilgjengelige.
Store besparelser for samfunnet
Samtidig vil samfunnet spare store utgifter i form av tryggere transport. Rapporten anslår at 585.000 liv vil spares som følge av utviklingen. 234 milliarder dollar i direkte utgifter kan spares.
Det vil også frigjøres mye tid, som i dag brukes til å stå i kø. I de tettest trafikkerte byene vil selvkjørende biler frigjøre 250 millioner timer.
At selvkjørende biler vil snu opp ned på mye av dagens samfunnsstruktur, er de fleste enige om. Ulike rapporter gir gjerne litt forskjellige bilder av hvor dyptgripende endringene blir.
Det er hvor raskt endringene vil skje analytikerne er mest uenige om. For mens en ny rapport fra RethinkX spår at overgangen kommer til å skje raskt og brutalt, og at stort sett all kjøring vil foregå ved hjelp av selvkjørende transporttjenester i 2030, gir Intels rapport et noe annet bilde.
De hevder at endringene vil ta fart i perioden 2035 til 2050. Antall liv, timer og summer spart viser til denne perioden.
-
Ny rapport om autonome biler: Ford best, Tesla på 12. plass
Mange faktorer må på plass
.jpg)
Og mens RethinkX peker på mulighet for å spare penger på bilhold som den viktigste driveren for selvkjørende transporttjenester, tegner Intel-rapporten et mer nyansert bilde.
Den viser til lovverk, urbanisering, mulighet for å være mobiltilkoblet, og transporttjenester som de viktigste driverne.
For eksempel vil stadig flere av oss bo i byer fremover, og mange vil ha et ønske om å bo relativt nært der vi jobber. Men det blir bare dyrere etter hvert som flere vil bo sentralt.
.png){kind=logo}
Derfor vil flere flytte til drabantbyer og andre bynære strøk. Det vil øke pendletiden, og offentlig transport vil ikke klare å møte behovet på en tilfredsstillende måte, heter det i rapporten.
En annen faktor er at mange store byer er i ferd med å begrense bilers tilgang til bykjernene. Byene vil trolig bli nødt til å inkludere selvkjørende biler i transportsystemene sine for å kunne dekke alle behov, mener forfatterne. Noen byer kan også tenkes å eie transporttjenestene, og tilby dem på lik linje med buss og bane.
Alt dette kommer til å drive utbredelsen av selvkjørende biler. Når koblingen mellom å eie et kjøretøy og personlig transportmulighet faller vekk, vil færre eie bil. Denne utviklingen beskrives som eksplosiv.
- Mangedoblet etterspørsel: Mangel på sensorer forsinker fremtidens biler
Sjåføryrket dør ut
Det samme skjer innen transportnæringen. Jo færre mennesker man trenger å ansette, jo færre utgifter har man. Sjåføryrket vil derfor først forsvinne innen industri, gruvedrift og jordbruk, spår rapporten.
Her er det mulig å ta i bruk selvkjørende kjøretøy på lukkede områder relativt tidlig.
Etter hvert vil selvkjørende lastebiler ta over langtransport og annen frakt av gods. Dette vil først utvikle seg i utviklede land, hvor det fra før av er mangel på sjåfører.
Nye tjenester og applikasjoner vil bli utviklet i kjølvannet av selvkjørende biler. Dette vil først ta fart i perioden 2040 til 2050, ifølge rapporten. Eksempler kan være at tjenestene kommer til forbrukeren. Endringer i forretningsmodeller kan for eksempel føre til at kjøpesentre forsvinner.
Vil ta mange generasjoner
Ifølge rapporten vil selvkjørende kjøretøy kreve et paradigmeskifte. Omveltningene skjer ikke før forbrukere oppfatter kjøretøyene som trygge, og at de endrer holdningen til det å eie egen bil.
Disse og andre endringer vil foregå over flere generasjoner, og ikke noen få år, skriver forfatterne.
De anslår at de tidligste tjenestetilbudene vil oppstå i 2030 til 2035.
I og med at den kommende passasjerøkonomien handler om mer enn bare hvordan folk reiser fra a til b, vil det være de bedriftene som klarer å bygge et forhold til sine kunder som kommer til å overleve. Det å tilby en opplevelse som er tilpasset hver enkelt passasjer vil være svært viktig.
Derfor kommer disse bedriftene i realiteten til å være datadrevet. De kommer til å samle alt de kan om deg, for å bygge opp lojalitet. Å kunne analysere kundedata og forutsi dine behov vil bli viktige faktorer for å være konkurransedyktig.
Kan gi problemer med arbeidsledighet
Denne økonomien kommer til å føre til store endringer i arbeidsmarkedet. Svært mange jobber som i dag krever et lavt ferdighetsnivå vil bli borte.
Samtidig vil det forsatt være mange jobber knyttet til drift av tjenestene, ettersom det blir behov for mennesker med kompetanse innen databehandling.
Det vil uansett kunne føre til høy arbeidsledighet, ettersom de som ikke har utdannelse vil få færre muligheter til å skaffe arbeid.
Noe av denne arbeidskraften kan imidlertid gå til vedlikehold av kjøretøyflåtene, og reparasjon og resirkulering av kjøretøyene, tror forfatterne.
- Les flere artikler om selvkjørende biler.
