Ny rapport knuser myten om at gode råd er dyre. Vi trenger rådgivernæringen for å øke produktiviteten, få fart på omstillingen og legge grunnlag for nye eksportnæringer.
Alle vil være enige i at tilgang til oppdatert kunnskap er avgjørende for å opprettholde konkurranseevne, drive innovasjon eller gjennomføre omstilling.
En annen viktig erkjennelse er at ingen enkelt virksomhet kan være i front på absolutt alle områder. Og ofte er behovet for kompetanse også tidsbegrenset og det vil være ulønnsomt å opparbeide kunnskapen internt i egen organisasjon.
Dermed blir rådgivernæringen helt sentral i den norske kunnskapsinfrastrukturen.
I tillegg til å være spesialister innen sin nisje som løpende møter krav om å være faglig oppdaterte, bringer rådgiverne kunnskap fra ulike fagfelt og markeder inn i nye næringer. Det gir store overføringsverdier og innovative løsninger på tvers av norske næringer og industrier, samtidig som det gir økt kunnskap hos de som kjøper rådgivning.
Mer verdiskaping enn reiseliv og sjømat
Rapporten "Verdien av gode råd", som Menon har utarbeidet på oppdrag fra Abelia, viser at rådgiverne står for seks prosent av den totale verdiskapingen i privat næringsliv. Det er mer enn for eksempel reiseliv og sjømat. Og viktigere: Kundene er tilfredse og mener verdien av gode råd langt overgår kostnadene.
Rådgivernæringen er svært sammensatt - og kanskje ulik hva mange tror. Den omfatter 110.000 rådgivere i 11 ulike segmenter som omsetter for 200 milliarder i året. En tredel er IT-eksperter, en tredel er rådgivende ingeniører og teknologer, mens den siste tredelen også omfatter revisorer, arkitekter, designere og advokater. Det finnes med andre ord flere rådgivere med hjelm og nettverkskabler enn i dress.
- Abelias Håkon Haugli: – Jeg er mest bekymret for de teknologiske mulighetene som IKKE tas i bruk
Gode prosesser og kunnskapsoverføring
Mange får assosiasjoner når de hører "rådgiver" og "konsulent". Ikke alle er positive. Riksrevisjonens gjennomgang av statens bruk av rådgivere tidligere i år, antyder imidlertid at det ofte ikke er noe galt med selve rådgivningen, men at prosessene rundt bruk av rådgivere kan bli langt bedre, og at statlige etater ikke sørger for å lære nok av sine eksterne rådgivere.
Dette underbygges av rapporten "Verdien av gode råd", som slår fast at større og eksporterende selskaper med profesjonelle bestillere både kjøper mer rådgivning og får større nytte av rådene. De aller fleste som kjøper rådgivning opplever imidlertid at verdien av rådgivningstjenestene er lik, større eller mye større enn kostnaden.
Størst andel med høy utdanning
Rådgiverne er Norges mest kunnskapsintensive næring, fordi den har størst andel av ansatte med høyere utdannelse. Det finnes knapt et signalbygg eller viktig infrastruktur i Norge hvor ikke rådgivere har bidratt til verdiskapingen. Mer enn 1.200 kjøpere av rådgivning svarer at effektiv oppgaveløsning, tilførsel av ny kunnskap og fleksibilitet er de viktigste grunnene til å leie inn spesialister.
Vårt håp er at "Verdien av gode råd" bidrar til en kunnskapsbasert og mer nyansert debatt om en av Norges viktigste og raskest voksende næringer. Gode råd er ikke dyre. De er helt nødvendige.
- (TU Ekstra) Ansatte stresser mer, leverer mindre og blir mer syke: Likevel er åpent kontorlandskap kommet for å bli
