Landets 17 autonome regioner har utstrakt selvstyre, alle med sine respektive lokalregjeringer som i mars ikke var til valg.
Derfor vil regionene på kort sikt se få endringer. Nasjonalt og i de statlige institusjoner vil vi oppleve en form for vakuum siden det skal inn nye folk i ledersjiktet. La oss se litt på hva vi vil merke når det nye apparatet har kommet på plass.
Mer FoU
Med 10 nye medlemsland i EU mister Spania posisjonen som preferert produksjonssted for multinasjonale selskaper. De nye medlemslandene konkurrerer med fordelene som Spania nøt godt av fra 1986, nemlig rimelige produksjonskostnader. Spania forsøker å finne sin nye plass i Europa. En av veiene går via økt fokus på FoU, noe den nye regjeringen har lagt mye prestisje bak i valgkampen. Spania bruker 1 prosent av BNP på FoU, mens snittet i EU er 2 prosent. Planen er en økning i de offentlige bevilgninger på 25 prosent pr. år!
Energi og miljø
Miljøfeltet får også økt bruk av offentlige midler, spesielt for å nærme seg kravene i Kyotoavtalen. I denne sammenheng er energimarkedet spesielt interessant. Vi vil se hurtigere avvikling av kjerne- og kullkraft og mer fokus på fornybare energikilder, spesielt biomasse. Vindkraft er allerede en stor og dynamisk industri. (Se TU 12/03). Iberdrola er godt posisjonert, mens flere andre energiselskaper er nervøse for kravene de kan bli stilt overfor. Helse, miljø og sikkerhet vil også få mer oppmerksomhet, et område hvor Spania har mye ugjort. (Se TU 41/42-03). Spanias motor, i tillegg til turisme, er konstruksjonsbransjen. For infrastrukturprosjekter ventes det ikke store endringer, selv om miljøaspektet blir mer vektlagt. Temperaturen vil fortsatt være høy.
Den spanske vannplanen, som innebærer investeringer på 19 milliarder euro, vil bli revurdert. Miljøvernere trenger ikke lenger bekymre seg for store inngrep i Ebro-deltaet, hvor planen var å frakte 6 prosent av vannmassene sørover til vannfattige deler av landet. Det blir i stedet satset på avsaltningsanlegg og vannrensing. (Se TU 23/24-03).
Sikkerhet, spesielt rettet mot ulovlig innvandring, kriminalitet, terrorisme og oljevernberedskap, var viktig også for forrige regjering. Oljevernberedskap kom etter Prestige-ulykken. I lys av terroraksjonen i Madrid vil kampen mot internasjonal terrorisme få enda større oppmerksomhet.
Bare positivt?
Så kan man spørre seg, vil økte offentlige bevilgninger gi negative følger for økonomien? Balanserte budsjetter og stabile rammebetingelser var en av de største gevinstene med Aznar. Uansett svar er det ingen tvil om at regjeringsskiftet vil gi norske bedrifter nye muligheter på områder hvor de har konkurransefordeler, som f.eks. vann, HMS, energi, miljø og IKT.
