UNIVERSET

Ny romtråler skal renske verdensrommet for skrot

Mengden skrot som mennesker legger igjen i verdensrommet, øker hvert år – og problemet vokser i samme takt. Men et kinesisk forskerteam har nå testet en ny trål for å rydde opp i søppelet.

Problemet med romsøppel vokser stadig. Dette er en illustrasjon basert på densitetsdata og gir et inntrykk av mengde og størrelse på skrapdelene satt i forhold til hverandre. Men alle er kraftig forstørret.
Problemet med romsøppel vokser stadig. Dette er en illustrasjon basert på densitetsdata og gir et inntrykk av mengde og størrelse på skrapdelene satt i forhold til hverandre. Men alle er kraftig forstørret. Illustrasjon: ESA
Felix Björklund, Ny Teknik
20. juli 2022 - 17:00

Hvert år skyter vi opp nye satellitter, og ifølge den siste oppdateringen i databasen UCS Satellite Database (1/1 2022) sirkulerer det 4852 aktive satellitter over oss.

I tillegg til disse er det nesten fem tusen som ikke er i bruk, og de fleste av disse kan nå regnes som skrap.

Satellittene er heller ikke det eneste søppelet. Ifølge ESAs beregninger fra 2019 er det over 34.000 romrester med en diameter større enn 10 centimeter som går i bane rundt jorden. I tillegg kommer 900.000 mellom 1 og10 cm og nærmere 128 millioner som er enda mindre.

Fanget rakettdel på 300 kilo

Men nå skal vi ha kommet litt nærmere en løsning på problemet med romsøppel. Shanghai Academy of Spaceflight Technology har annonsert at de med suksess har testet et trålseil for å fange en rakett – noe som antas å være unikt i verden, skriver Interesting Engineering.

Selve fangstseilet er 25 kvadratmeter når det er fullt utspent, og selv om det ikke engang er én millimeter tykt, klarte det å fange den 300 kilo tunge rakettdelen. Deretter kunne de slynge skrapet ut i atmosfæren, der det brant opp.

Praktisk konstruksjon

Selve teknologien har også tidligere vist seg å fungere, og den store fordelen er at seilene er lette og at de kan brettes – noe som sparer plass ved utskyting.

Andre våpen som testes i jakten på romsøppel er både harpuner og spindelvevlignende fangstgarn.

Denne artikkelen ble først publisert på Ny Teknik.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.