Norges lille solbransje var blant de som ble skuffet da regjeringen la fram den etterlengtede energimeldingen i midten av april. Årsaken var at solenergi knapt ble viet oppmerksomhet i norsk sammenheng.
En ny allianse bestående av WWF, Bellona, Zero, Solenergiforeningen og OREEC foreslår nå en rekke konkrete tiltak som tilsammen skal sikre et norsk marked for solenergi i Norge, og legge til rette desentralisert strømproduksjon med kortreist strøm og husholdninger som leverer til strømnettet.
I disse dager blir Energimeldingen behandlet av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Nå ber den nye alliansen komiteen sørge for at regjeringen setter solenergi på dagsorden, og at energiformen en del av den framtidige energiforsyningen - også i Norge.
Opp til Stortinget
- Vi ventet i 17 år på en energimelding, men da den endelig kom innfridde den ikke forventningene om en framtidsrettet politikk eller en plan for omlegging til fornybar energiforsyning i Norge. Når ikke regjeringen leverer, er det opp til Stortinget å fylle inn den politikken vi trenger, sier generalsekretær i WWF, Nina Jensen.
Alliansen ønsker at regjeringen skal lage en egen strategi for solenergi som legger til rette for et norsk hjemmemarked, og sikrer norske leverandører og næringsaktører en global posisjon på det internasjonale markedet.
Alliansen ber i tillegg energi- og miljøkomiteen kreve følgende:
- Et eget mål for solenergi på 5 TWh produsert strøm og varme hvert år, innen 2030, lignende målet Norge hadde for vindkraft for mange år siden.
- Fjerning av begrensningen på 100 kW i plusskundeordningen, som trer i kraft fra 1. januar 2017. I eksisterende regelverk kan ikke solpanel-eiere levere mer enn dette inn på strømnettet
- Øke Enova-støtten slik at tilbakebetalingstiden for solcellepanel kuttes til 10-20 år
I dag gir Enova maksimalt 35 prosent av investeringssummen gjennom et fast tilskudd på 10.000 kroner per system, og 1250 kroner per kW installert effekt opp til 15 kW. Det er ikke nok, mener Alliansen.
- Oslo har gitt ut millioner: Nå er solcelle-potten tom
Kortere tilbakebetalingstid
- Prisene på solceller har falt kraftig de siste årene, men Enovastøtten har ikke vært høy nok til å få en akseptabel tilbakebetalingstid på investeringen. Vi trenger en støtteordning som fører til at flere vil investere i solenergi, sier Ragnhild Waagard, seniorrådgiver for fornybar energi i WWF.
Alliansen ønsker også at nye og rehabiliterte næringsbygg, både private og offentlige, skal benytte egen boligmasse til energiproduksjon. Alliansen ønsker at utbyggere vurderer lønnsomheten av å investere i solenergi allerede i byggesøknaden.
- Norge har potensial
2015 sto investeringer i solkraft for rundt halvparten av alle investeringer i fornybar energi. Dette utgjorde 161 milliarder dollar, som skal tilsvare omtrent 20 prosent av verdien til det norske oljefondet, ifølge en Accenture/WWF-rapport som ble offentliggjort i april.
Innen 2020 forventes det at den globale solkraft-kapasiteten tredobles til 700 GW installert kapasitet.
Accenture/WWF-rapporten konkluderte med at Norge har betydelig potensial for å skape nye verdier gjennom å satse på solenergi.
Like bra som Berlin
- Potensialet for produksjon fra sol er like bra i Oslo som i Berlin, men Norge har i dag ikke noe hjemmemarked for sol. Derfor trenger vi en solstrategi. Fremtidens byer vil produsere en betydelig del av energibehovet lokalt, og solenergi er en nøkkelteknologi i dette, sier Waagard.
Alliansen mener Norge kan få ny næringvirksomhet gjennom nye teknologier og forretningsmodeller innen smarte nett, varme, energilagring, elbil-lading og desentralisert kraftproduksjon.
- Hastebehandling
Olje- og energiminister Tord Lien la fram Energimeldingen i midten av april. De siste ukene har Energi- og miljøkomiteen behandlet meldingen, og allerede førstkommende tirsdag blir komiteens innstilling offentliggjort.
Flere aktører, som LO-forbundet Industri Energi og DNT, mener dette er alt for kort tid til å behandle en stortingsmelding som har vært etterlyst i åresvis. Det gjør også WWFs generalsekretær.
- Den hastebehandlingen vi nå er vitne til, strider mot prinsippene i vårt politiske system og vil ikke sikre at vi får de beste løsningene som er avgjørende for Norges framtid, mener Jensen.
