Trondheim: Byantikvaren satt strenge restriksjoner på hva NTNU fikk gjøre på utsiden av det tradisjonsrike bygget, men innvendig fikk de mer frie tøyler.
Det er stort sett bare vannkraftrenna på loftet som er gjenbrukt i det nye laboratoriet, som har en prislapp på rundt 25 millioner kroner.
Resultatet er blitt et moderne laboratorium som både blir sentralt i undervisningen og står klart for oppdrag fra vannkraftbransjen når det åpner i høst.
- Det er spesielt energibransjen som har bidratt til at vi har fått dette i sving. Jeg synes det er moro å se hvordan resultatet er blitt, sier førsteamanuensis Ole Gunnar Dahlhaug.
Opprinnelig var det snakk om å legge ned laboratoriet. Men så stoppet Kværner Energy, nå GE Hydro, utbyggingen av Turbinlaboratoriet som selskapet overtok fra Sintef Strømningsmaskiner. GE Hydro ville heller satse på det eksisterende Vannkraftlaboratoriet på Gløshaugen.
Inntjent på ett prosjekt
Da Vannkraftlaboratoriet ble åpnet i 1920, var det viktig å få norsk industri på høyde med europeiske produsenter av vannkraftutstyr. Dessuten krevde konsesjonsbetingelsene at utbyggerne måtte bruke norskprodusert utstyr.
Laboratoriet ble en viktig brikke i utviklingen av norsk vannkraftkompetanse. Kostnadene for hele laboratoriet var inntjent da virkningsgraden på maskinene til kraftanlegget Mørkberg-Solbergfoss ble forbedret med ti prosent. Siden har laboratoriet betjent både industrien og vært en bidragsyter i utdanningen av kompetente ingeniører.
Lokkemiddel
- Vi skal integrere det nye laboratoriet sterkt i undervisningen. Studentene er flinke på dataverktøy, men ikke så flinke på det praktiske. Vi tror at det praktiske er vel så viktig, sier Dahlhaug. Studentene har fått trivelige lokaler med egen kaffekrok.
Det nye vannkraftlaboratoriet skal også være et lokkemiddel for utenlandske studenter. Det finnes ikke mange læresteder i verden som underviser i vannkraftmaskiner.
Mye av aktivitetene i laboratoriet vil gå på verifisering av beregningsprogram. Til tross for avansert datateknologi og datasimuleringer, må det gjøres en del forenklinger i algoritmene i beregningsprogrammene. Dette er en av grunnene til at for eksempel GE Hydro vil kjøre modelltester av sine turbindesign for å se om beregningene holder.
Små turbiner
I laboratoriet er det laget en egen testrigg for småkraftverk. - Det finnes en rekke eksempler på at det er kjøpt turbiner med dårlig kvalitet på de minste kraftverkene. Det er også dårlig med dokumentasjon på virkningsgrad, sier Dahlhaug. Eierne er kommet i økonomisk uføre fordi turbinene har havarert.
Dette er grunnen til at NVE og NTNU har tatt initiativ til å bygge et kontrollaboratorium for små turbiner som selges i det norske markedet. På denne måten er det håp om at en kvalitetskontroll kan forhindre at turbiner med dårlig kvalitet blir solgt.
Testriggen skal kunne brukes av alle leverandører av småturbiner for å teste virkningsgrad og utstede en nøytral dokumentasjon.
- Denne dokumentasjonen kan leverandørene bruke som underlag i sin markedsføring. Det vil også representere en forsikring for den som kjøper småturbiner, sier Dahlhaug.
