Hodet til Jan Ragnar Stokke er fullt av ideer.
– Oppfinnelser er min forbannelse, sukker gründeren fra Stjørdal til Teknisk Ukeblad. Nå kan en av dem få det virkelige kommersielle gjennombruddet.
Kjøler på stedet
«Spotcooler» kaller han det nye kjøleproduktet. Det henger over varene som skal kjøles, og egentlig er prinsippet ganske enkelt. Nyvinningen ligger i måten han har kombinert kjent teknologi på. Det er basert på prinsippet om at kald luft er tyngre enn varm luft.
Teorien går ut på å separere luftmolekylene og trekke ut de kaldeste molekylene, for så å ultranedkjøle disse videre. Systemet slipper rett og slett luftmolekyler ned over produktene som skal nedkjøles, men ikke ved hjelp av vifte. En viktig del av oppfinnelsen er det Stokke kaller en molekylseparator.
– I separatoren bruker vi samme prinsipp som når du separerer melk. De kaldeste molekylene er tyngst, og disse fanger vi opp slik at vi kjøler ned den lufta som i utgangspunktet er kaldest, forklarer Stokke.
Henger i taket
– Systemet separerer de kalde molekylene fra de varme. I tillegg har vi løst kondensproblemene, sier oppfinneren. Et system med avriming ved hjelp av varmgass fører dessuten til at kjølesystemet ikke trenger å stoppe så lenge som i de må i dag for å avrimes. Fraværet av vifte gjør at den kjølige lufta heller ikke sprer seg mer enn arealet under kjøleren.
– At kjøleren henger i taket er en del av det geniale. Det frigjør plass i butikklokaler, og gjør det mulig å stille ut varer som må stå kjølig på en langt bedre måte, sier daglig leder Roar Kjøsen i Varme & Kulde AS. Han selger kjøleprodukter, og har tro på at produktet kan revolusjonere kjølemarkedet.
– Systemet avgir en svært jevn kulde, i motsetning til dagens kjølere som må slå seg av for å avrimes med jevne mellomrom. Samtidig åpner det seg et nytt marked for produkter som i dag har dårlig utstilling fordi de ligger inne i skap, påpeker Kjøsen.
Ifølge Stokke bruker kjøleren også bare halvparten så mye energi som et vanlig kjøleskap i drift.
Suger energi
– Grunnen er at vi ikke kjøler luft, men molekyler. Molekylene har lite energi, og når de kommer i kontakt med varme produkter, suger de energi og dermed varme ut fra det, forklarer Stokke.
Gründeren forklarer løsningen som et slags omvendt mikrobølgeovnprinsipp. Denne lignelsen er mest aktuell fordi nedkjølingen går svært raskt, hevder Stokke.
– Sammenligningen med mikrobølgeovn er ikke helt presis. Mens en mikrobølgeovn bruker radarstråler og vrir molekyler for å få dem til å avgi varme, er vårt prinsipp annerledes. Vi trekker ut energi fra objektet, forklarer Stokke.
Han fikk ideen til kjøleren da han ble bedt om å finne en kjøleromsløsning til en butikk i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Dette var på den tiden Brustadbua ble innført, og butikken fant ut at den ikke hadde nok areal til et stort kjøleområde. Dermed begynte Stokke å tenke på en ny metode.
Coca-Cola-avtale
Nå er flere fungerende prototyper laget, og den første er allerede i prøvedrift. For kort tid siden fikk Spotcooler en samarbeidsavtale med Coca-Cola om å fortsette utviklingen.
– Dette er veldig spennende for oss, sier kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Coca-Cola Norge til Teknisk Ukeblad.
De første prototypene fikk temperaturen kun ned i 12-13 grader. Derfor var frukt- og grøntmarkedet mest aktuelt. Frukt har kort holdbarhet i romtemperatur, men nedkjølt noen grader får de dramatisk lengre levetid. Hvert år kastes det frukt for flere millioner kroner i Norge, så markedet er stort. Markedet er enda større nå som Stokke sier han får kjølingen under null.
– Coca-Cola forutsetter at vi kunne kjøle 400 kilo masse ned til 7,2 grader på 16 timer. Vi klarte det på en og en halv. Jeg har testet kjøleren ned i minusgrader, og det fungerer, sier trønderen begeistret.
Hjelp fra Sintef
– Vi er interessert i å se nærmere på potensialet for denne oppfinnelsen, sier Coca-Cola-direktøren. Brusgiganten arbeider nå videre sammen med Stokke for å videreutvikle oppfinnelsen.
– Produktet kan åpne for nye måter å kaldeksponere produktene på, sier Rømmerud.
Stokke har allerede tatt patent på produktet, men jobber med flere patentsøknader rundt omkring i verden.
Jan Ragnar Stokke sier han har møtt mye motbør fra fagmiljøene på veien mot å utvikle produktet. Da han tok med ideen til Sintef var det mange som ikke trodde på ham. Etter hvert fikk han imidlertid forskerne med på leken, og de forbedret den første prototypen enormt.
– De trodde ikke det var mulig å få den ned i 13 grader, som var målet den gang. Men de tidoblet effekten i kjølingen. Produktet hadde ikke vært der det er i dag uten hjelp fra Sintef, sier Stokke i dag.
