Natt til onsdag begynte det å brenne i Storgata i Risør. Bygningen var, som de fleste andre i den lille sørlandsbyen, et gammelt trehus. Da brannen var slukket onsdag formiddag, var tre hus totalskadd og tre familier husløse.
– Dette kunne gått langt verre, konstaterte både ordfører Per Kristian Lunden og kommunedirektør Trond Aslaksen på en pressekonferanse.
Når kun tre hus gikk tapt, kan det skyldes at kommunene er blitt flinkere til å ta vare på de verdifulle trehusene.
– Generelt har fokuset på brannsikring økt, skriver fagkoordinator Harald Ibenholt hos Riksantikvaren i en epost til NTB.
Varmesøkende kameraer
Brannen i Risør ble oppdaget av varmesøkende kameraer. Dette er ett av flere tiltak som brukes i mange kommuner for å oppdage branntilløp i trehusbebyggelse som i Risør, tidlig.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er kjent med at flere byer benytter seg av denne teknologien.
– Slikt deteksjonsutstyr er en god måte å sikre tidlig varsling, noe som er viktig for å sikre en hurtig innsats. Dette er branner som er krevende å håndtere. Vi håper at erfaringene fra Risør gjør at flere vurdere slike tiltak, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB til NTB.
Skal evalueres
Andre tiltak er forbedret utvendig belysning for å forebygge påsatte branner, tørrsprinkling, avfallsdunker som ikke brenner, og felles brannalarmanlegg. For en del år siden fortalte TU også om hvordan vanntåke kan brukes for å drive effektiv brannslukking.
Trehusbrannen i Risør skal nå evalueres av kommunen. Samtidig skal DSB se på hvordan de kan dra lærdom av brannen og dele dette med resten av landet.
– Først og fremst er vi glade for det ikke gikk liv tapt denne gangen, selv om de materielle skadene synes å være store. Men det kunne ha gått så mye verre, og det er grunn til å rose brann- og redningsmannskapene, sier Ly.
Særpreg for norsk arkitektur
En oversikt Riksantikvaren har delt med NTB, viser at Risør er et av 214 trehusområder som regnes som verneverdige i Norge – fra Bugøynes utenfor Kirkenes i nord, til en rekke områder i Farsund kommune i sør.
Riksantikvaren bevilger penger til fylkeskommunene til brannsikringsprosjekter i trehusbebyggelsen, som så viderefordeles til kommunene. I 2020 er det snakk om 12 millioner kroner. I tillegg lager Riksantikvaren veiledere for brannsikring.
– Den tette trehusbebyggelsen er noe av det som er særpreget for norsk arkitektur. Få europeiske land har en bebyggelse som tilsvarer den tette trehusbebyggelse vi har i Norge. Det er viktig at kommunene følger opp sitt ansvar med tanke på brannsikring, skriver Ibenholt.
Trehusbebyggelsen i mange byer er aktivt i bruk, til boliger eller næringsarealer. I desember 2002 brant et helt kvartal med trehusbygninger ned i Trondheim sentrum. Det hele startet med at det begynte å brenne i frityrgryta til en ulykksalig kokk.
Lærdal var en vekker
En januarnatt i 2014 brøt det ut brann i den verneverdige trehusbebyggelsen i Lærdalsøyri i Sogn. Sterk vind gjorde at flammene spredte seg svært raskt. Fra den første meldingen kom til brannvesenet klokka 22.53 den 18. januar og fram til man meldte kontroll over brannen klokka 16.45 dagen etter, rakk ilden å påføre opptil 60 bygninger store skader. 42 bygg ble totalskadd, og 71 personer ble hjemløse.
.png){kind=logo}
Ibenholt beskriver brannen, som var den største bybrannen i Norge siden 1969, som en vekker for både kommunene og staten.
– Etter brannen i Lærdal ble de statlige bevilgningene til brannsikring økt betraktelig. Riksantikvaren har gjennomført flere samlinger og har over flere år hatt tett kontakt med kommuner om sikringsarbeid. Økt fokus på brannsikringsplaner for tette trehusmiljø har medført en økning fra 25 prosent dekning i 2014 til 60 prosent dekning i 2020, skriver han.
