INDUSTRI

Ny teknologi kan lage ølkonsentrat – uten tap av smak og duft

Nå kan europeiske bryggerier få testet produktene sine med en helt ny og patentert teknologi, som trekker vannet ut av ølet og tilsetter det igjen – uten at det går ut over alkoholprosent, aroma eller smaksopplevelse. Spørsmålet er hvordan kundene vil reagere.

Kan øl på tapp lages på samme måten som brus – der vannet tilsettes konsentrat før servering? Ja, mener Alfa Laval.
Kan øl på tapp lages på samme måten som brus – der vannet tilsettes konsentrat før servering? Ja, mener Alfa Laval. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Bjørn Godske, Ing.dk
16. juli 2021 - 19:00

Om noen år kan det skummende ølglasset ditt på den lokale puben eller på en fotballkamp bli «brygget» på samme måte som brus – det vil si fra konsentrat – og du vil ikke kunne smake forskjell.

Pumpe- og separatorprodusenten Alfa Laval har brukt den såkalte Revos-teknologien til produksjon av ølkonsentrat på sitt laboratorium utenfor København. Teknologien ble utviklet av Sandymount Technologies, en spin-off fra det amerikanske universitetet MIT som Alfa Laval overtok i 2020.

Utgangspunktet er å bruke omvendt osmose under høyt trykk og lave temperaturer for å fjerne vann fra ølet. Dermed kan ølet konsentreres fem ganger i en væske som er litt tykkere enn vann. Når væsken er kommet til en pub eller et fotballstadion, kan vann og karbondioksid tilsettes, og ølet fremstår igjen som det originale brygget.

Alfa Lavals nye testsenter vil fra september gi europeiske bryggerier en mulighet til å se hvordan produktene deres reagerer på teknologien, slik at de kan vurdere om det er en løsning de vil bruke.

Fjerner bare vann

Omvendt osmose er kort fortalt en filtreringsmetode som ligner på membranfiltrering, men i omvendt osmose skjer separasjonen av ulike stoffer ved diffusjon gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Prosessen skjer ved at man øker trykket i oppløsningen som skal renses. Med Revos-teknologi har Alfa Laval tatt det et skritt videre. John Kyle Dorton, som er leder for bryggeriavdelingen, forklarer:

John Kyle Dorton er sjef for bryggeriavdelingen i Alfa Laval. Han ser mange fordeler med å bruke ølkonsentrat, blant annet mindre vanntransport og lengre holdbarhet. <i>Foto:  Alfa Laval</i>
John Kyle Dorton er sjef for bryggeriavdelingen i Alfa Laval. Han ser mange fordeler med å bruke ølkonsentrat, blant annet mindre vanntransport og lengre holdbarhet. Foto:  Alfa Laval

– Normale osmosesystemer fungerer på 60-70 bar, men vi er helt oppe på 120 bar. Med forskjellige hjelpesystemer kan vi veldig nøyaktig fjerne det vi ønsker fra væsken – i dette tilfellet bare vannet. På denne måten bevarer vi både alkohol, smaker og aromaer, sier han.

Deretter kan det konsentrerte ølet blandes med vann igjen og karboniseres, og det er her metoden minner om den som brukes til brus, hvor en sirup blandes med vann.

Men i motsetning til for eksempel Coca Cola, er smakens nyanser i øl mye mer detaljerte og følsomme for behandlingsprosesser.

Og hvis du nå sitter og tenker at du alltid kan kjenne forskjell på en cola fra en boks og fra dispenseren i burgersjappa, så understreker Alfa Laval at ølkonsentratteknologien er testet av profesjonelle smakseksperter, og de har ikke klart å smake forskjell.

Mindre transport av vann

Mindre transport av vann skal altså også gi miljøfordeler. Det krever selvsagt at vannet fra det kommunale vannverket har den rette kvaliteten, men Alfa Laval har også kontroll på dette med et spesielt tappeanlegg med innebygd vannbehandling.

Ved å konsentrere ølet oppnås flere fordeler:

– Selvfølgelig vil det bli mindre transport, og det vil trengs mindre lagringsplass ved utsalgsstedene. Og fordi alkoholprosenten er høyere, vil konsentrert øl vare lenger. Dermed kastes det mindre øl som man ellers ikke ville rukket å drikke, sier John Kyle Dorton.

Alfa Laval har ennå ikke utført en grundig analyse av miljøfordelen hele veien fra Revos-prosessen til servering til kunden. Dette skyldes delvis at data vil avhenge av de lokale vannverkene som skal overta leveringen av vannet fra bryggeriet. Men Dorton forsikrer at det har god miljøverdi å kjøre med konsentrert øl.

Det åpner også for «versjonering».

– Vi utvikler og forbedrer kontinuerlig teknologien, slik at bryggeriene også har mulighet til å produsere for eksempel ett enkelt ølkonsentrat, som senere kan versjoneres til et stort antall forskjellige øltyper, sier Dorton.

Men hvorfor ikke konsentrere øl enda mer? Det er det en god forklaring på:

– Hvis konsentrasjonen blir høyere, øker alkoholprosenten tilsvarende, og plutselig står bryggeriene overfor en svært brennbar væske. Bryggeriene er ikke utstyrt for dette, og derfor nøyer vi oss med fem ganger. Men når det gjelder ikke-alkoholholdig øl, kan vi konsentrere det ti ganger og fremdeles få det samme ølet ut av det, sier han.

– Jeg liker å gå vitenskapelig til verks, være nøyaktig og sikre en kontrollert prosess, sier kjemi-utdannede Olav Bleie ved Alde gård.
Les også

Teknologene ofrer trygge karrierer for å utvikle verdens beste sider

Kundens aksept

Og da er vi kanskje fremme ved millionkronersspørsmålet – minst: Vil fremtidens kunder godta at ølet de drikker kommer fra et konsentrat blandet med vann?

– Hvis man omformulerer spørsmålet, kan man spørre om forbrukerne vil nyte ølet enda mer hvis de også vet at det kommer fra en grønnere forsyningskjede? Vi tror at bryggeriene er klare til å fortelle den historien for å skille seg ut og forbedre tilbudet sitt til forbrukerne, sier Dorton.

Han regner med at de første bryggeriene vil begynne å bruke teknologien i løpet av de neste tre årene og at det bredere markedet raskt følger etter.

Så når du i fremtiden sitter på en helt spesielt utested og drikker øl fra for eksempel kjente småskalaprodusenter, kan du nok regne med at det er brygget etter alle kunstens regler og at det er levert originalt og ufortynnet. Men hvis du er ute for å se fotball i parken, må du nok regne med at at ølet er et konsentrat blandet med vann – men det gjør kanskje ikke noe så lenge det er laget ditt som scorer.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Det går med mye bygg for å brygge øl. Restproduktet heter mask og brukes nå til å holde varmen i Svalbard Bryggeri. Daglig leder Robert Johansen har kastet jakka.
Les også

Bryggeriet holder varmen ved å brenne egen mask

 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.