Ny teknologi hjelper oss til å møte eldrebølgen. Sensorbaserte duppedingser vil overvåke oss. Og om få år vil mRNA-teknologien gi oss flere vaksiner mot kreft(!). Til tross for rivende utvikling vil det i fremtiden bli behov for økt bemanning i helsesektoren.
Den store driveren bak dette behovet er at andelen eldre i befolkningen øker.
I perspektivmeldingen 2021 spås det at antall innbyggere eldre enn 80 år sannsynligvis vil utgjøre 12 prosent av befolkningen i 2060. Opp fra 4,5 prosent i dag.
Helsetilstanden for en gjennomsnittlig 80-åring i dag er langt bedre enn datidens 80-åring for noen tiår siden. Røykebein og kols er på retur. Likeså hjerte- og karsykdommer. Norge har blitt sunnere, og gjennomsnittlig levealder har økt med et par-tre år gjennom hvert av de foregående tiårene.
Det må tenkes nytt
Når de eldre i fremtiden utgjør en større del av befolkningen, ventes det også at helse- og omsorgssektoren får behov for flere årsverk. Frem mot 2060 ventes det bortimot en dobling av årsverk. Med stadig færre yrkesaktive pr. pensjonist ser det ikke lyst ut for finansieringen av fremtidens helsevesen.
Spådommene i perspektivmeldingen er utsatt for mange drivkrefter som kan og vil påvirke hvor krevende fremtiden blir:
Lavere produktivitetsvekst. Framskrivningene antar en produktivitetsvekst på en halv prosent årlig. Dersom denne effekten ikke oppnås, vil det bety ekstra milliarder og tusenvis flere årsverk når vi kommer til 2060.
Helsetilstand status quo. Perspektivmeldingen forutsetter en bedring av generell helsetilstand. Det betyr en stadig «friskere aldring», slik at flere eldre kan klare seg uten kostbare offentlige tjenestetilbud.
Økt familieomsorg. Dersom nivået på omsorgen innen familien øker noe sammenlignet med i dag, vil det få svært positive effekter for behov for bemanning og utgifter. Faller den, vil behovet øke.
Begrenset vekst i standarden. Ny teknologi vil forebygge og behandle stadig flere sykdommer, men vil også øke forventningene til standarden innen helse- og omsorgstjenesten. Noe som vil bidra til å sprenge rammene for bemanning og budsjetter.
Multisykdom koster mest
Det er ikke kun eldre som belaster tjenestene innen helse- og omsorg. Et annet perspektiv er å se på hvordan befolkningen fordeler seg innen behovet for helsetjenester. En artikkel i Tidsskriftet for Legeforeningen («Helsehjelp til rett tid» – 2018) beskriver dette godt.
Den minste gruppen koster mest. Det er de som kontinuerlig trenger mange tjenester. De er skrøpelige, ustabile, har multisykdom og har komplekse behov. Til tross for at de er relativt få (0,5 til 1prosent av befolkningen), legger de beslag på en betydelig andel av budsjettene.
Deretter følger gruppen med flere kroniske sykdommer, gjerne i tillegg til sosiale utfordringer, noe som gjør at de trenger kontinuerlige tjenester og assistanse. Disse utgjør en håndfull prosentandel av befolkningen.
De neste anslagsvis 15 prosentene utgjøres av dem som kun har én til to kroniske lidelser, men som greier seg selv.
Den største gruppen utgjøres av de 80 prosentene av befolkningen som stort sett er friske og kun har forbigående akutte helseproblemer.
I denne inndelingen er ikke aldersfordelingen like intuitiv. Økningen av unge definert som ikke-arbeidsdyktige øker blant annet faretruende.
Klar deg selv lengst mulig
Uansett hvordan vi vrir og vender på utfordringene, står et par konklusjoner soleklart frem.
- Fremtiden er aldrende.
- Færre arbeidsdyktige må finansiere flere eldre.
- Teknologi blir en del av løsningen.
- Uansett hvor mye og god teknologi vi får, er det sannsynlig at behovet øker for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren.
- Utgiftene til helse- og omsorgstjenestene vil øke.
Stadig flere av oss må forberede oss på å klare oss selv lengst mulig.
Denne kommentaren ble først publisert i TU-magasinet, nr. 11/2021
Staten skal ikke breie seg ut i markedet
