For Anja Tindvik (t.v.), og Bjørn Thomas Smith er selvstendighet og prosjektbasert undervisning viktige elementer i den nye nettbaserte undervisningen.
– Fordi det er annerledes. – Fordi det er mer prosjekter. – Fordi vi bestemmer mer selv. Anja Tindvik,og Bjørn Thomas Smith, ferske elever på Horten Videregående skole, forklarer enkelt og greit hvorfor de valgte å gripe skolens tilbud om å bli med i en reformklasse. Den skal i stor grad skal bruke nettbasert læring og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som en sentral del av undervisningen.
Horten videregående er blant de aller første, om ikke den første, offentlige skolen som integrerer IKT i det daglige arbeidet. Og det gjør de på en måte som ryster gamle tradisjoner. Det mest slående med reformelevenes begrunnelse er at selv om bruken av PC og Internett er viktig, trekker ingen av dem akkurat dette frem når de skal forklare hvorfor de valgte å forsøke en ny form for læring.
Med ryggen mot tavla
– Vi var spente på hvilke søkere vi ville få. Det var ikke presentert som en IT-klasse. Elevene representerer nok et gjennomsnitt – interessen for data og bakgrunnskunnskapene varierer, forteller adjunkt Lise Olsen. Hun har hovedansvaret for det nye prosjektet.
En litt hektisk ro hersker i klasserommet når Teknisk Ukeblad er på besøk. En av lærerne i teamet på seks tegner på tavlen med godt gammelt kritt, skriver læreren. Et annet sted på tavlen er det gitt stikkord om å opprette en e-postadresse på hotmail. Noen følger med hva læreren skriver på tavla, noen er opptatt av egen PC og andre hjelper hverandre med større eller mindre vanskeligheter.
Mange av PC-ene er satt opp slik at elevene må sitte med ryggen til tavlen. Slik skal det være. Et viktig element i reformklassen er at elevene skal ta større ansvar for egen læring, og lærerens rolle endres i retning av veiledning. Dette har elevene merket seg.
Kult med data
– Jeg søkte meg til denne klassen fordi det er mer fritt og selvstendig, annerledes lissom, sier Anja Tindvik.
Anja har ikke hatt dataundervisning på skolen før, men har brukt PC hjemme. At databruk er en del av reformklassen er viktig, men dette har ikke vært avgjørende. – Senere har jeg lyst til å jobbe med data.
– Fordi det er mer prosjektarbeid, og så er det spennende med data, sier Bjørn Thomas Smith. – Fra før? Jeg har PC hjemme, men vi hadde ingen dataundervisning på ungdomsskolen.
Heller ikke Bjørn Thomas er noen typisk datafreak: – Jeg bruker maskinen nesten bare på skolen. Det er fint med mye ansvar og kult å være med å prøve noe nytt.
Kult er det også for Ingebrigt Farstad: – Jeg trodde ikke jeg ville komme inn i reformklassen selv om det var det jeg ville, så jeg satte det opp som andrevalg. Det er et fint alternativ, å bestemme mer sjøl og sånn. Ingebrigt bruker PC-en hjemme praktisk talt daglig, men heller ikke han er noen datafrik. – Det blir mest spill, mp3 og skolearbeid.
Lite bruk
Det er stor politisk oppmerksomhet rundt e-læring og mange høytsvevende visjoner for fremtiden. Likevel står det dårlig til med nettbasert undervisning i den offentlige skolen. – Vi har forsøkt å komme i kontakt med andre skoler, men ikke funnet noe som passer med vårt prosjekt. De få vi fant, var mer opptatt av IKT-delen, sier Olsen.
I Horten er timeplanen ikke lenger det faste dokumentet som låser hele skoleåret. – Vi snur rundt på timeplanen etter behov; alle timene skal ikke holdes i klasserommet, sier norsklærer Trond Ellefsen.
– Det er jo et stort tilbud av ferdigskrevne stiler tilgjengelig på nettet. Vil ikke en slik klasse få uante muligheter til å jukse?
– Det er ikke så viktig hvor informasjonen her hentet fra, men at oppgaven er skikkelig gjort og at elevene kan gi fyldige kildehenvisninger, da blir nok ikke tjuvkopiering noe stort problem, svarer Ellefsen. Slik understreker han at ansvar for egen læring og selvstendighet er viktig i reformen.
Forsinket reform
Grunnlaget ble lagt allerede i reform 94, for mer enn seks år siden. – Reform 94 sier at teknologi skal benyttes, og den sier også at elevene skal få større innflytelse over undervisningen og egen læring, sier Olsen.
– Videregående skole er langt mer fagorientert enn grunnskolen. Dette har ikke fremmet teamarbeid. Med denne undervisningsformen må lærerne snakke sammen i større grad enn før, sier tidligere rektor Arne Kvaal, som for et år siden tok initiativet til reformklassen.
Teamet som har ansvaret for klassen, består av seks lærere. Da Teknisk Ukeblad var på besøk, var flere av dem aktive i undervisningen samtidig. Målet er flere klasser allerede neste år, på sikt kanskje å få hele skolen til å benytte nettbasert læring.
– Hva med tilgangen på lærebøker. Er pensum tilgjengelig i elektronisk form?
– Det er ikke lærebøkene som står i sentrum, men læreplanen. Vi holder oss fullt og helt innenfor læreplanens rammer. I den er det ikke listet opp hvilke bøker som skal være pensum. På sikt ser jeg for meg at vi løsriver oss fra lærebøkene, selv om elevene i årets reformklasse har de samme bøkene som de andre elevene, sier Olsen,.
