Flåtten er ansvarlig for smitteoverføring av en rekke bakteriesykdommer, inkludert Lyme borreliose, harepest og anasplasmose. Hovedproblemet med flåtten er at man ikke merker at den har bitt seg fast, så den suger blod i flere døgn og kan overføre bakterier mens den holder på.
Fordi det tar 24–48 timer fra man blir bitt til smitte kan overføres, vil det ha stor forebyggende effekt om man oppdager at man er bitt med en gang.
– Svært få personer vil se på et flåttbitt, oppdage en flått og så la den sitte. De vil fjerne den rimelig kjapt, sier Yale-professor Erol Fikrig til Medical Express.
Da vil i så fall flåtten neppe ha rukket å smitte med noe som helst ennå.
Angriper flåtten
Sammen med forskere ved flere universiteter på den amerikanske østkysten har han utviklet og testet en vaksine og presentert resultatene i Science Translational Medicine.
Mens flere selskaper de siste årene forsker på mulige vaksiner mot flåttbårne bakterier, retter Fikrig sin vaksine seg direkte mot flåtten.
Marsvin som ble injisert med vaksinen, ble røde og klødde rundt flåttbittet kort etter at de var bitt. I tillegg sugde flåtten mindre blod og over et kortere tidsrom på vaksinerte dyr, noe som tyder på at verten hadde utviklet antistoffer. I flere tilfeller døde flåtten eller falt av vertsdyret før det var gått 48 timer.
– Så langt er jeg forsiktig optimist, sier Fikrig om hvorvidt han tror vaksinen vil bli tilgjengelig for mennesker en dag.
Han sier resultatene fra forsøk med marsvin er svært lovende.
En våt drøm
– Hvis vi får på plass en vaksine som gjør at vi kan utvikle antistoffer, som gjør at vi reagerer på flåttspyttet, ville det vært en ønskedrøm, sier leder for Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, Randi Eikeland til NTB.
Fikrig har også samarbeidet med Joppe Hovius, som leder vaksinesamarbeidet i EU, ANTIDotE. Også de har identifisert rundt 20 proteiner fra flåttspytt.
I den amerikanske vaksinen har Fikrig og teamet hans brukt MRNA-teknologi, slik blant annet Pfizer og Moderna har brukt i sine covid-vaksiner.
Slike vaksiner fungerer ved at man injiserer molekylet mRNA, som inneholder en «instruksjonsmal» for hvordan kroppen selv kan produsere de aktuelle proteinene den vil at immunsystemet skal reagere på.
Nytt toppår
Flåttsenteret regner med at det er rundt 7.000 tilfeller av borrelioseutslett i Norge hvert år. Disse er ikke meldingspliktige, men like fullt viktige å behandle korrekt. Alvorlighetsgraden sykdommen får, avhenger også mye av hvor lenge man er eksponert for smitten og flåtten får holde på med sitt.
De siste tiårene har antall tilfeller som registreres i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet steget jevnt og trutt. I 2020 ble det et nytt toppår, med 521 registrerte tilfeller totalt, opp fra 488 i 2019, og så langt er det registrert 543 tilfeller i 2021, men tallene er foreløpige.
Det er vanskelig å slå fast hvorvidt tallene gjenspeiler reell økning i smittespredning, eller at flere er ute i naturen. Kan hende er det også en høyere andel som melder inn mistenkte sykdomstilfeller.
Hvis man får det karakteristiske, sirkelformede røde utslettet (erytema migrants) etter et flåttbitt, skal det alltid behandles med antibiotika. Man skiller mellom tidlig lokal sykdom, som gjerne gir seg til kjenne ved utslett, og alvorligere sykdom, som betyr at borrelia-bakterien har spredd seg til andre organer og vev i kroppen.
mRNA-teknologien er starten på en vaksinerevolusjon
