ROMFART

Nye bilder av sola kommer nærmere enn noen gang før

Solar Orbiter har tatt de nærmeste og skarpeste bildene av sola noensinne. Se en rekke av dem her.

Da de første bildene kom tilbake til ESA, ble flere forskjellige fenomener observert som aldri har blitt observert før, forteller Daniel Müller. Forskerne bak begynte å bruke et helt nytt ordforråd for å beskrive dem.
Da de første bildene kom tilbake til ESA, ble flere forskjellige fenomener observert som aldri har blitt observert før, forteller Daniel Müller. Forskerne bak begynte å bruke et helt nytt ordforråd for å beskrive dem.
Frederik Marcher Hansen, Ingeniør.dk
17. juli 2020 - 19:00

Denne uka presenterte European Space Agency (ESA) de første bildene fra romskipet Solar Orbiter, hvis oppgave er å ta de nærmeste og skarpeste bildene av sola noensinne.

«Vi har aldri vært nærmere solen med et kamera, og dette er bare de første skrittene på en lang reise,» sa Daniel Müller, leder for ESAs Solar Orbiter-prosjekt, da mer enn 17.000 så livevideo på ESAs nettsted.

Forskernes presentasjon av bildene kan sees her.

Solar Orbiter ble utstyrt med den nyeste teknologien innen måleutstyr, et varmeskjold av titan og seks teleskoper om bord, og ble sendt på sin ferd mot sentrum av solsystemet 10. februar. Om to år vil den være fire ganger nærmere solen enn jorden.

Bildene under ble tatt 30. mai, da Solar Orbiter, som er et samarbeid mellom ESA og NASA, var omtrent halvveis mellom jorden og solen, og dermed nærmere enn noe annet teleskop som skulle observere jorden, noensinne har vært.

 
 

Solar Orbiter har flere forskjellige teknologier for å fange lys i forskjellige bølgelengder og magnetiske felt.

Da de første bildene kom tilbake til ESA, ble flere forskjellige fenomener observert som aldri har blitt observert før, forteller Daniel Müller. Forskerne bak begynte å bruke et helt nytt ordforråd for å beskrive dem.

Blant disse er hittil uobserverte «leirbål», som antas å være forbundet med solens magnetiske felt, og som Müller beskriver som «de små fetterene» til solutbruddene.

De kan kanskje være med på å forklare hvorfor solens korona, som er betegnelsen på det ytterste laget av solens atmosfære, er så utrolig varmt (noen steder helt opp til fire millioner grader celsius), når solens overflate bare er rundt 5000 grader celsius.

 
 

Bildet over er tatt med Solar Orbiters Extreme Ultraviolet Imager (EUI). Pilen peker mot et av «leirbålene» på solen, som bildene avslørte for første gang.

Solar Orbiter har med seg totalt 10 forskjellige måleinstrumenter om bord, som sammen skal gjøre forskere klokere på hvordan blant annet solaktiviteten påvirker andre deler av solsystemet.

Dette inkluderer mer kunnskap om de elektrisk ladde partiklene som flyr ut i solsystemet fra de voldsomme solutbruddene, og noen ganger fører til strømbrudd her på jorden.

 
 

Metis-koronagrafen om bord på Solar Orbiter blokkerer forstyrrende lys fra solens overflate, noe som gjør det mulig å se det svakere lyset fra solens ytre atmosfære, koronaen. For første gang måler Metis både synlig og ultrafiolett lys fra koronaen, slik at forskere kan analysere strukturene og dynamikken til koronas to hovedkomponenter: protoner og elektron.

 
 

Bildet under viser et område på ca. 200.000 x 200.000 kilometer fra sentrum av solen, og det granulerte mønsteret er et resultat av at den varme plasmaen som beveger seg under den synlige overflaten av solen.

 
 

Om bord på Solar Orbiter er måleinstrumentet Spectral Investigation of the Coronal Environment (SPICE), som tar bilder av solens ultrafiolette lys.

 
 

Dataene som SPICE samler inn skal gi innsikt i hvordan solens plasma beveger seg, sammensetningen og temperaturen i solens atmosfære, som forskerne håper kan bidra til å løse mysteriet om hvordan solvindene oppstår.

Animasjonen nedenfor viser en bildesekvens fra Solar Orbiters Polarimetric and Helioseismic Imager (PHI). PHI måler magnetfeltet nær solens overflate og gjør det mulig å undersøke det indre av solen via såkalt helioseismologi.

 
 

Du kan finne mange flere bilder fra Solar Orbiter på ESAs nettsted.

Denne artikkelen ble først publisert av ingeniøren.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.