I september 2015 avslørte det amerikanske miljødirektoratet EPA at bilgiganten Volkswagen har installert et jukseprogram som viser lavere utslipp av miljøgifter enn det bilene reelt slipper ut.
Programvaren var installert i mer enn 11 millioner biler.
Om de nye reglene foreslått av EU-kommisjonen hadde vært gjeldende ville Volkswagen fått en bot på mer enn tre tusen milliarder kroner.
280.000 kroner per bil
Regelen, som går ut på at hvert enkelt kjøretøy som ikke følger reglene får en bot på 30.000 euro, tilsvarende drøye 280.000 kroner, er bare en av en rekke nye regler kommisjonen ønsker å innføre.
– EU-kommisjonen har i lengre tid arbeidet med utforming av nytt regelverk for typegodkjenning av biler. Hensikten er at typegodkjenningsregelverket skal fungere bedre enn det gjør i dag, og at det skal bli vanskeligere å omgå reglene, forklarer Espen Andersson, avdelingsdirektør ved Vegdirektoratets seksjon for kjøretøy.
Dagens typegodkjenning av bil trådte i kraft i Norge i 2012. En evaluering av regelverket konkluderte i 2013 med at reglene var med på å nå de viktigste målene om harmonisering, bidro til et effektivt indre marked samt rettferdig konkurranse.
– Men det har vist seg å være en utfordring at ulike lands forskjellige tolkninger og anvendelse av regelverket har bidratt til ulikheter, forklarer Andersson.
Skandalen ga ny vurdering
Allerede da ble det pekt på ulike, effektfremmende tiltak i form av markedstilsyn, tilbakekallsprosedyrer, og et mer robust typegodkjenningssystem.
Det ble ytterligere aktualisert høsten 2015 i kjølvannet av avsløringene knyttet til Volkswagen-skandalen.
– Så selv om skandalen ikke er utgangspunktet for regelendringene kommisjonen ønsker å gjennomføre, har de hatt en innvirkning på de foreslåtte reglene. Vi har kjennskap til at kommisjonen tok en ny vurdering av reglene i etterkant av dette, sier Andersson.
Forslag til ny forordning omhandler godkjenning av bil og tilhenger til bil samt markedstilsyn.
Avklaring av roller
De viktigste endringene EU-kommisjonen foreslår er krav om nasjonale markedsovervåkningssyetemer, strengere og mer omfattende krav til hvem som utfører teknisk godkjenning og mer tilsyn med systemene som benyttes til typegodkjenning av biler fra EUs side.
I tillegg foreslås det tydeligere kriterier for tilbakekalling av biler som ikke oppfyller typegodkjenningen.
Videre foreslår kommisjonen bedre kontroll av reglene for typegodkjenning slik at den utføres likt uavhengig av hvem som utfører jobben, pluss en tydelig avklaring av roller og forpliktelser for økonomiske aktører i alle distribusjonsledd.
– Hovedforskjellen er innføringen av konkrete regler for markedsovervåkning, og at de ønsker å fjerne all direkte kontakt mellom bilfabrikantene og de tekniske instansene som skal teste om kjøretøyet følger regelverket, forklarer Andersson.
Avskrekkende effekt
I dag er det bilfabrikantene som selv velger hvor de skal typegodkjenne egne biler, og betaler for arbeidet.
– Om disse reglene blir gjeldende vil fremtidige testinstanser bli finansiert av offentlige gebyrer, noe som vil gjøre testinstansene helt uavhengige av bilfabrikantene, sier Andersson.
Ved å i tillegg innføre straffeskatten på mer enn 280.000 kroner per kjøretøy som ikke oppfyller typegodkjenningen tror han de nye reglene vil ha avskrekkende effekt på produsentene.
– I dag har man ingen straffeskatt. Jeg vil anta at et såpass betydelig beløp vil virke avskrekkende for de som vurderer å jukse med reglene, sier han.
